Dette er noe av det som framgår av siste spørreundersøkelse som Fafo har utført blant et representativt utvalg av LOs tillitsvalgte – det såkalte Tillitsvalgtpanelet.

Rundt 2500 personer har denne gangen svart på spørsmål som går på innholdet i regjeringens forslag om endringer i arbeidsmiljølovens regulering av ukentlig overtid.

Disse har blitt delt inn i to grupper: tillitsvalgte på de lokale arbeidsplassene og mer sentrale tillitsvalgte ved foreninger, forbund, på regionsnivå eller lignende.

– Vil påvirke arbeidsplassen

«OVERTID-ENDRINGENE vil ikke ha noen virkninger på min arbeidsplass.» – lokale tillitsvalgte. (Klikk for full størrelse)

I undersøkelsen kommer det blant annet fram at et flertall av de lokale tillitsvalgte er uenige i en påstand om at endringene ikke vil få noen virkninger på deres arbeidsplasser.

Hver tredje (35 prosent) er «helt uenig» i dette. Hver tiende er derimot «helt enig» i at endringene ikke vil få noen virkninger.

Videre kommer det fram at:

• Lokale tillitsvalgte i statlig sektor er i større grad uenig i påstanden.
• Andelen uenige stiger desto større virksomhet den tillitsvalgte jobber i er, målt etter antall ansatte.
• Andelen øker også desto høyere andel midlertidige ansatte virksomheten har.

Press om overtid – eller ønske?

Vil endringene medføre at ansatte mot sin vilje i perioder blir presset til å jobbe lengre dager? Ja – helt enig – mener hver fjerde lokale tillitsvalgt (26 prosent).

«ANSATTE VIL MOT sin vilje bli presset til å jobbe lengre dager.» (Klikk for full størrelse)

«ØNSKER ANSATTE å jobbe mer overtid i perioder?» (Klikk for full størrelse)

Blant mer sentralt plasserte tillitsmenn og -kvinner er gruppen som forventer et slikt press fra arbeidsgiver mer enn dobbelt så stor, totalt 58 prosent.

14 prosent av de lokale og 2 prosent av de sentrale er derimot «helt uenige» i påstanden.

Også her vil omfanget av midlertidige ansatte medføre at de tillitsvalgte i større grad enn dem med få midlertidige at ansatte vil bli presset til å jobbe lengre dager

Dersom man snur på spørsmålet, og spør om tillitsvalgtes inntrykk er at ansatte uttrykker et ønske om å jobbe mer overtid i korte perioder, er det intet tydelig mønster i de tillitsvalgtes svar. Den største gruppen stiller seg nøytral til dette.

Henholdsvis 14 og 8 prosent er helt uenige i denne påstanden, 15 og 13 prosent helt enige.

I kommunal sektor heller riktignok de tillitsvalgte i større grad mot at dette ikke er et ønske enn tillitsvalgte i andre sektorer.

• Les også: Sprikende syn på fleks og tid

Markant helse-bekymring

Når det gjelder spørsmål om hvorvidt en økning av overtidsgrensene vil føre til helsemessige belastninger for arbeidstakerne er nær halvparten av de lokalt tillitsvalgte helt enig i at dette vil bli tilfellet (47 prosent) og 2 av 3 i mer sentrale verv (66 prosent).

«UTVIDELSE AV DE ukentlige grensene for overtid vil føre til større helsemessige belastninger for arbeidstakerne.» (Klikk for full størrelse)

6 prosent av de lokale og 1 prosent av de sentrale var helt uenige i denne påstanden.

Internt i panelet er det også her mulig å spore forskjeller når det gjelder spørsmålet om helsemessige belastninger:

• Tillitsvalgte på arbeidsplassnivå er i mindre grad enn tillitsvalgte på høyere nivå enige i at en utvidelse av de ukentlige grensene for overtid vil føre til dette.
• Andelen lokale tillitsvalgte som mener belastningene vil øke stiger i takt med størrelse på virksomheten.
• Andelen som er av denne meningen blir også høyere blant tillitsvalgte med stor andel frikjøpt tid enn blant dem med mindre tid satt av til vervet.

Blir lokale avtaler gode avtaler?

Regjeringens forslag åpner for at partene lokalt skal stå noe friere når de gjennom unntaksbestemmelsen lager avtaler som bryter med lovens hovedregel om overtid (se siste bolk).

«PARTENE LOKALT er godt i stand til selv å avtale en større del av overtida.» (Klikk for full størrelse)

Ifølge tillitspanelet har da også lokale tillitsvalgte mer tro på at man i de lokale avtalene er godt i stand til å avtale en større del av overtida enn mer sentralt plasserte tillitsmenn og -kvinner har. 29 prosent av de lokale tillitsvalgte er helt enig i den nevnte påstanden, mot 15 prosent av de sentrale.

Andelene som er helt uenige er så si speilet. 14 prosent av de lokale er helt uenige og 27 prosent av de sentrale. Ellers er spredningen i svarene stor mellom de ulike alternativene i dette spørsmålet. 

Videre kan Fafo-forskerne peke på at:

• lokale tillitsvalgte som har stor andel frikjøp (heltid eller mer enn 20 timer i uka) i større grad enn dem som har mindre tid til tillitsvalgtarbeidet mener at de er i stand til å avtale en større del av overtiden lokalt.
• lokale tillitsvalgte i Oslo og Akershus i mindre grad enn tillitsvalgte i andre deler av landet mener at de er i stand til å avtale en større del av overtiden lokalt.
• desto høyere andel midlertidige ansatte på arbeidsplassen, jo mindre grad mener de lokale tillitsvalgte at man er i god stand til å avtale en større del av overtiden lokalt.

Mens en fjerdedel av de lokale tillitsvalgte (26 prosent) er helt enig om at tillitsvalgte vil ofte bli presset til å gå med på arbeidsgivers forslag om overtid, er nær halvparten av de mer sentralt plasserte av denne meningen (48 prosent).

«TILLITSVALGTE VIL (ofte) bli presset til å gå med på arbeidsgivers forslag om overtid» (Klikk for full størrelse)

Andelen helt uenige er på henholdsvis 15 og 5 prosent.

Tillitsvalgte i virksomheter med høy eller middels andel midlertidige ansatte (mer en 6 prosent) er imidlertid i større grad enn dem med ingen eller lav andel midlertidige bekymret for å bli presset til å godta arbeidsgivers forslag om overtid.

• Les også: Når tids-forhandlingene går i stå

Få spørsmål om forslaget så langt

Det vil ta en tid før regjeringens foreslåtte endringer i overtid-regimet blir til lov og dermed en realitet på norske arbeidsplasser. Ansatte ser da heller ikke ut til å ha fått så mange spørsmål om hvordan dette vil påvirke de lokale arbeidsplassene ennå.

I alle fall oppgir kun 13 prosent – nær hver åttende – av de lokale tillitsvalgte at de i ganske stor eller svært stor grad får henvendelser og spørsmål fra medlemmene om endringene i regelverket.

«I HVILKEN GRAD får du spørsmål om endringer i reglene for overtid fra andre tillitsvalgte/medlemmer?» (Klikk for full størrelse)

Det samme ser også ut til å prege neste ledd i tillitsvalgt-systemet, om enn i noe mindre grad. 18 prosent av tillitsvalgte i mer sentrale posisjoner oppgir at de i ganske eller svært stor grad får slike henvendelser fra tillitsvalgte i forbundet.

Hva foreslår regjeringen?

I proposisjonen Endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (arbeidstid, aldersgrenser, straff mv.) foreslår Solberg-regjeringen følgende om overtid:

• Pålagt grense for overtid økes fra 10 til 12 timer per uke og fra 25 til 30 timer per måned.
• Tilgangen til overtid i lokal avtale økes fra 15 til 20 timer per uke og fra 40 til 50 timer per måned.
• Overtid Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon til økes fra 20 til 25 timer per uke.
• Ny øvre grense for samlet arbeidstid ved lokal avtale – ikke over 69 timer per uke
• Grensen for overtid per år forblir uendret på 200 timer.

For gjennomsnittsberegning foreslås det å utvide adgangen:

• Fra 9 til 10 timer ved individuell avtale
• Fra 10 til 12,5 timer ved lokal avtale

Regjeringen har også lansert andre forslag som berører arbeidstid, blant annet for beredskapsvakter. Arbeidstilsynet er også tenkt å gis økt myndighet til å godkjenne alternative arbeidstidsordninger og regelverket for søndagsarbeid er foreslått endret.

En mer kortfattet framstilling av de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven finner du presentert i pressemeldingen «Større fleksibilitet i arbeidslivet» på Arbeidsdepartementets nettsider.

LES MER: Alle Tillitsvalgtpanel-artikler og -notat