Siden 2012 har bruken av konkurranseutsetting – anbud – av offentlige velferdstjenester økt i omfang. Kommersielle virksomheter utfører med andre ord mer av offentlig sektors renhold, renovasjon, barnehager, hjemmetjenester, sykehjem og barnevern, stadfester Fafo-rapporten Når velferd er til salgs.

I rapporten går forskerne gjennom blant annet omfang, politisk regulering og spillerom og befolkningens og lokalpolitikeres syn på bruken av anbud på dette området. Her kan man finne sikre tall. Når det gjelder nytteverdien av konkurranseutsetting er man imidlertid langt mer i tåka.

For eksempel: Når det gjelder spørsmålet om nytteverdien av å benytte private aktører for kvalitet og kostnader kan lite slås fast, konstaterer rapporten.

Økt kvalitet og sparte kroner?

Forskerne oppsummerer dette som følgende i rapporten:

• Internasjonale studier peker på at potensialet for å høste økonomiske
  gevinster av å inkludere private aktører i markedet for offentlig finansierte
  tjenester (konkurranseutsetting eller fritt brukervalg) er større innenfor
  tekniske tjenester enn innenfor velferdstjenester.
• Kostnadsbesparelsene av å inkludere private aktører i markedet for offentlig
  finansierte tjenester har avtatt over tid.
• I snitt har kostnadsbesparelsene vært vesentlig høyere i anglosaksiske
  land (Storbritannia og USA) enn i andre vestlige land. Dette kan skyldes
  større omfang av arbeidsmarkedsreguleringer, herunder tariffavtaler som
  sikrer likere lønns- og arbeidsvilkår på tvers av offentlig og privat sektor.
• Det er ingen entydig sammenheng mellom private velferdsløsninger og de
  direkte kostnadene knyttet til driften av tjenestene. Det finnes eksempler
  på at private velferdsløsninger har gitt økte driftskostnader og reduserte
  driftskostnader, og alt i alt går regnestykket omtrent i null. Nesten ingen
  studier har målt transaksjonskostnadene, så derfor er det ikke mulig å
  svare presist på spørsmålet om hvorvidt private velferdsløsninger har gitt
  kostnadsbesparelser eller -økninger totalt sett.
• Det er heller ingen entydig sammenheng mellom private velferdsløsninger
  og kvaliteten på tjenestetilbudet i henhold til de indikatorene som er hyppigst
  brukt for å måle kvalitet. Også på dette området finnes det eksempler
  på at private velferdsløsninger har gitt økt kvalitet og redusert kvalitet i henhold til de indikatorene som er målt. Men generelt er det altså et stort
  problem at kvalitet sjelden måles presist.

«Økt innovasjon og mangfold» også uvisst

Når det gjelder spørsmålet om innovasjon og mangfold – blant annet at kommersielle vil være flinkere til å utvikle nye behandlingsformer eller andre måter å arbeide på – finner heller ikke her forskerne noen entydige svar i forskningslitteraturen.

LESE RAPPORTEN? Digital versjon kan fritt leses på Fafo.no (PDF-format): Til rapportside / Rett til rapporten (PDF).

– Det er få studier som har sett på dette. De få som finnes peker på at private velferdsløsninger har bidratt til økt mangfold og innovasjon i noen tilfeller, men at det ikke er noen automatikk i at det alltid skjer. Det vil i stor grad avhenge av hvordan markedet reguleres, oppsummerer Jon M. Hippe.

Sammen med flere forskere fra Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse har han skrevet rapporten.

Sikrere kunnskap om lønn og større ulikhet

Når det gjelder effektene på lønns- og arbeidsvilkår er imidlertid kunnskapsgrunnlaget mer solid. Her finner forskningen en tydelig tendens til at private velferdsløsninger bidrar til å presse ned lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte.

Ifølge andre studier rapporten har gjennomgått, bidrar dessuten konkurranseutsetting til økt segregering – altså at det blir større forskjeller mellom ressurssterke og ressurssvake grupper. Dette gjelder særlig ordninger for fritt brukervalg, der borgerne under bestemte forutsetninger kan velge om tjenester utføres av offentlige eller kommersielle/ideelle.

• ALT OM: Konkurranseutsetting