Det er få kommuner som bruker konkurranseutsetting innenfor myke tjenester som barnehager og pleie- og omsorg. Kun 15 prosent av kommunene hadde konkurranseutsatt barnehager, institusjonsbasert pleie og omsorg og pleie og bistand i hjemmet.
Samtidig representerer disse kommunene rundt 40 prosent av befolkningen. De omfatter dermed en mye større andel av brukere og ansatte enn det kommuneandelen skulle tilsi. For eksempel står Oslo for hver fjerde utlysning innenfor pleie og omsorg.
Vil øke
I 2012 oppga åtte av ti norske kommuner at de bruker konkurranseutsetting på ett eller flere tjenesteområder. I hovedsak drift/vedlikehold av veier og renovasjon. I 2004 var det drøyt halvparten av kommunene som brukte konkurranseutsetting. Tre av ti kommunepolitikere sier at ytterligere konkurranseutsetting vurderes. Derfor vil konkurranseutsettingen i norske kommuner trolig øke i omfang i årene som kommer.
Dette kommer fram i en ny Fafo rapport som er laget på oppdrag for Fagforbundet.
I denne rapporten brukes også data som er samlet inn av NIBR på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Les mer her: Kommunal organisering 2012 (PDF-format).
Sunt og billig?
Motivasjonen for konkurranseutsetting er gjerne todelt: For det første ligger det til grunn en antakelse om at konkurranse i seg selv er sunt og medfører med effektiv drift og bedre kvalitet. For det andre er det antakelse om at tjenestene kan leveres billigere.
| Konkurranseutsetting vil si at en kommunal tjeneste utlyses i konkurranse slik at andre, private eller offentlige virksomheter, kan konkurrere om driften av tjenesten. I tillegg kan kommunene kjøpe tjenester fra private, som for eksempel barnehageplasser. Det vil si at den private driveren får betalt per plass som kommunen benytter. Felles for både konkurranseutsetting og kjøp av tjenester fra private er at kommunen er ansvarlig for at brukeren får det loven tilsier. Kommunen er også klageinstans og er ansvarlig for informasjon. |
Seks av ti kommunepolitikere kjøper barnehagetjenester fra kommersielle aktører. Andelen av kommunebudsjettene som brukes på kjøp fra private er fordoblet fra 2004 til 2012. Det er de store byene som bruker høyest andel på privat kjøp og denne tendensen er særlig klar innenfor pleie og omsorg. Stavanger topper denne listen – 28 prosent av budsjettet brukes til privat kjøp på dette tjenesteområdet.
Ellers er privat kjøp høyt innen veivedlikehold, drift og vedlikehold av bygg, boliger, anlegg og veier.
Konkurranseutsetting er kontroversielt
Sju av ti kommunepolitikere oppfattet temaet som kontroversielt blant politikere i egen kommune. Og konkurranseutsetting markerer et klart skille mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk. FrP- og Høyrepolitikere er positive, mens Ap- og SV-politikerne er generelt negative.
Dette gjør at spørsmålet er svært lite egnet for politiske kompromisser. Samtidig er det forskjell på hvilke områder det snakkes om. Skepsisen er størst for barnehager og omsorgstjenester. Revisjon, renovasjon, kantiner, drift og vedlikehold og renhold er de tjenestene som politikerne anser som mest egnet for privat konkurranse. For eksempel mener 44 prosent av Ap-politikerne at revisjon og renovasjon kan egne seg for konkurranseutsetting.
Videre viser rapporten at:
- Politikere fra store kommuner og politikere ansatt i privat sektor er mer positive enn andre.
- Politikere fra kommuner som allerede har konkurranseutsatt er mer positive til konkurranseutsetting enn politikere fra andre kommuner.
- Omtrent halvparten av politikerne er enig i at konkurranseutsetting gir innbyggerne større valgfrihet.
- Venstrepartiene er mer opptatt av vilkårene for de ansatte ved valg at tilbyder. Høyrepartiene er mer opptatt av økonomi.
Innsyn og kontroll
Det er bare én av fem politikere som mener de har stor grad av innsyn i og kontroll med de tjenester som er levert av private etter konkurranse. Politikere fra FrP og Høyre mener de har like godt innsyn i og like god kontroll med tjenester levert fra private som tjenester kommunen selv produserer.