Bruken av konkurranseutsettning av velferdstjenester har økt de siste årene. Dette gjelder blant annet renhold, renovasjon, barnehager, hjemmetjenester, sykehjem og barnevern, stadfester Fafo-rapporten Når velferd er til salgs.

Antallet personer som jobber med å utføre velferdsoppgaver har generelt økt fra 2010 til i dag. Den klart største delen av denne veksten har kommet kommersielle aktører til gode. Antallet ansatte innen offentlige og ideelle virksomheter har ikke vokst i nær samme tempo. Kommersiell drift utgjør med andre ord en større bit av kaka i dag.

Dette gjelder alle undersøkte tjenestetyper unntatt renovasjon.

– En tolkning er at det tar lengre tid før kommunale virksomheter gis anledning til å vokse, enn hva kommersielle aktører trenger. Dette tyder på at kommersielle er raskere til å omstille seg eller utnytte profittmuligheter og endrede behov, forteller Fafo-forsker og medforfatter Jon M. Hippe.

Hva mener så det norske folk om konkurranseutsetting av velferdstjenester? Forskerne har utført en egen spørreundersøkelse som ser på nettopp dette.

Mer laber stemning i folket

Veksten blant kommersielle leverandører har skjedd samtidig som at både befolkningens og lokalpolitikernes syn på saken har surnet. Folk flest har altså fått et mindre positivt syn på bruk av konkurranseutsetting innen ulike velferdstjenester.

Mens 45 prosent av befolkningen var ganske eller svært positive til konkurranseutsetting i 2012, gjaldt dette 34 prosent i 2018. Andelen som var ganske eller svært negative har økt fra 28 til 37 prosent i samme periode.

Blå velgere mest tilbake

Selv om bruken av konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester er svært politisk ladet, gjelder utviklingen velgere i alle de tre politiske blokkene.

Målt i prosentpoeng er det faktisk gruppen som ved et forestående stortingsvalg enten ville stemt Høyre eller Fremskrittspartiet som har hatt størst nedgang siden 2012. Riktignok er flertallet her fremdeles positive og forskjellene mellom hva man stemmer betydelig.

Blant Venstre og KrF-velgere har holdningen dalt fra nær halvparten til 38 prosent. Blant personer som ville ha stemt Rødt, SV, Arbeiderpartiet eller Senterpartiet var kun én av fem svært eller ganske positiv.

* Miljøpartiet de grønne er ikke med her siden de ikke var med i utvalget i 2012.
Plassert i rød blokk ville tallet blitt 19 prosent i 2018.

Renhold mest ok, barnevern minst

På spørsmål om hvilke velferdstjenester befolkningen mener egner seg godt eller dårlig for konkurranseutsetting, var i 2018 flest positive til å konkurranseutsette renhold av offentlige virksomheter (52 prosent), mens færrest mener dette bør gjelde barnevernet (16 prosent).

– Sammenlignet med tidligere års undersøkelser har nedgangen vært størst innen renovasjon. Dette skyldes trolig problemene man har opplevd med privat drift enkelte steder, blant annet i Oslo. Men også når det gjelder kollektivtransport har anbudstankegangen mistet betydelig støtte i befolkningen, sier medforfatter og Fafo-forsker Sissel C. Trygstad.

Flertall for mer offentlig drift

På spørsmål om man bør endre på balansen mellom offentlige, kommersielle og ideelle virksomheter som leverandører av velferdstilbudet – den såkalte velferdsmiksen – er svarene noe sprikende ut fra hvordan man stiller spørsmålet.

Det er like fullt flere i befolkningen som er uenige enn enige i at det offentlige bør overlate mer av tjenesteproduksjonen til kommersielle leverandører. Tre av fem er enige i at det offentlige selv i større grad bør ha ansvar for tjenesteproduksjonen.

Lokalpolitikere og rådmenn også mer negative

Fafo har også spurt kommunepolitikere og rådmenn om deres mening om konkurranseutsetting.

Her kommer det fram at kommunepolitikere er langt mer negative enn befolkningen for øvrig. Her er da også andelen nøytrale eller usikre langt mindre.

En ganske stor andel i befolkningen og blant politikere mener at ideelle og kommersielle bør konkurrere på lik linje i anbudsprosesser. Politikere er likevel mer tilbøyelige til å svare at ideelle bør prioriteres i valg av tjenesteleverandør.

Når det gjelder muligheten for å ta ut utbytte, er befolkningen og politikerne samstemte. Mulighetene for å hente ut utbytte bør begrenses for leverandører av helse- og sosialtjenester. Om lag seks av ti mener dette på generelt grunnlag bør begrenses.

Flere artikler fra rapporten:

• Konkurranseutsetting: Usikker sparing og kvalitet – men dårligere for de ansatte
• Argumenter for og imot konkurranseutsetting

• ALT OM: Konkurranseutsetting