Verdiene administreres av forsikringsselskap («livselskap») og blir utbetalt over tid etter pensjonering. Disse kan komme i tillegg til andre pensjonsutbetalinger.

Ordninger for ytelsespensjon har vært i sterk tilbakegang etter at innskuddspensjon ble innført og mer eller mindre utviklet seg til å bli standard i privat sektor.

• Hovedartikkel: Uviss framtid for fripoliser
• Oppfølging: 218 milliarders pensjon-formue truet av svekket avkastning

Forutsetninger for å få

Du kan altså få fripolisen på to måter:

1. Om du i løpet av karrieren slutter i en stilling (bytter jobb) før den avtalte aldersgrensen for pensjonering. Forutsetninger er at du at du gjennom ansettelsen var tilknyttet en kollektiv ytelsesbasert pensjonsavtale og at du var ansatt i minst ett år.
2. Virksomheten endrer pensjonsordningen de har for sine ansatte.

Dersom du på den annen side har vært tilknyttet en kollektiv innskuddsbasert pensjonsavtale, er motstykket til en fripolise et «pensjonskapitalbevis». Disse følger andre regler.

Individuell pensjonsavtale og sammenslåing

Fortsetter man å betale pensjonsforsikringen selv etter det endte arbeidsforholdet vil fripolisen bli til det som kalles en individuell pensjonsavtale (forkortes, forhåpentligvis uten grunn til mange misforståelser, «IPA»).

• Disse avtalene, i likhet med såkalte livrenter, refereres imidlertid ofte til som «individuelle fripoliser» (kollektive fripoliser betegner standardmodellen nevnt ovenfor).
• Dersom avtalen om IPA-en avsluttes vil pensjonsverdiene igjen bli samlet i en fripolise.
• Man kan slå sammen en fripolise med andre fripoliser eller under visse forutsetninger tilføre den pengene man har spart gjennom individuelle pensjonsordninger.

Hva får du når?

I motsetning til et pensjonskapitalbevis, sikrer fripolisen deg utbetalinger livet ut. Den nedre aldersgrensen (når utbetalingene starter) kan være fra 62 til 67 år.

Historisk sett har man på forvaltningsnivået lagt mer vekt på sikkerhet og forutsigbarhet enn avkastning.

• Fripoliser kan også garantere for uførepensjon og/eller årlig etterlattepensjon til ektefelle/samboer og/eller barn ved dødsfall.
• Fripoliser har etter loven vært passive verdier, som kun skal øke i takt med en fastsatt og garantert rente (beregningsrenten; historisk sett satt til mellom 2 og 4 prosent), minus administrasjonskostnader.
• Dette gjør at realverdien av fripolisene sliter med å holde tritt med inflasjon og lønnsnivå.
• Bindingen til denne rentesatsen, i kombinasjon med strengere krav om egenkapital, har gjort mange av selskapene som administrerer ordningene motvillige til å øke antallet fripoliser i porteføljen. Mange har innført full stopp.
• Som følge av en endring av loven, åpnes det nå for at kundene kan velge «fripoliser med investeringsvalg» (sparing i fond/aksjer). Lovendringen trådte i kraft 1. september 2014.
• Ved å inngå avtale om fripoliser med investeringsvalg tar du en personlig risiko for tap, men du vil kunne øke verdien av fripolisene utover den garanterte renten.

Hvor mange omfattes?

Sommeren 2015 administrerte norske livselskaper rundt 2,1 millioner enkeltstående fripolise-kontrakter, ifølge Finans Norge.

• Disse hadde en samlet verdi på 221 milliarder kroner. Kun 3,8 milliarder var flyttet til fripoliser med investeringsvalg.
• Veksten i fripolisenes verdier var på 12 prosent målt mot samme periode i fjor.
• Til sammenligning administerte selskapene innskuddspensjon for rundt 137 milliarder kroner. Veksten her er imidlertid skarpere: 27 prosent fra samme tidspunkt i fjor. Hybridordninger utgjorde kun 2 millioner kroner.
• Til sammen administrerte livselskapene 1075 milliarder kroner i pensjonskapital sommeren 2015.

Rente-jojo

Nært knyttet til den politiske debatten om livsforsikringer (og dermed fripoliser) er rentenivået.

Fra forsikringsselskapets side speiles dette i den såkalte beregningsrenten (også kalt grunnlagsrenten). Dette er avkastningen på dine innbetalinger som forsikringsselskapene har beregnet at de kan garantere deg i hele forsikringsperioden.  Overskuddet gis enten som en bonus eller som en økning i verdien av forsikringen.

Nivået på beregningsrenten er naturlig nok avhengig av utviklingen og rentenivået innen økonomien for øvrig. Opp gjennom årene har da også renten blitt endret gjentatte ganger.

• Fra livsforsikringens start i Norge og fram mot andre verdenskrig lå beregningsrenten fast på 4 prosent.
• I 1938/39 endret en forsikringskomité tariffene og satte den ned til 3 prosent.
• Etter krigen gikk man inn i en periode med lav markedsrente og beregningsrenten ble da redusert til 2,5 prosent.
• 1954: 2,75 prosent
• Etter press fra selskapene ble beregningsrenten i 1964 igjen satt til 4 prosent. Det ble vist til «konkurransens lov» og til pris og markedsmuligheter.
• Selskapene fikk også i denne perioden tilgang til å investere 10 prosent av verdiene i eiendom og 5 prosent i aksjer.
• Siden 1964 har flere endringer kommet til. Fra 1. januar 2015 satte Finansdepartementet ned beregningsrenten fra 2,5 til 2 prosent.

Fripolisens forhistorie: livsforsikring

Prinsippene for fripoliser og alderspensjonen de «inneholder» har i Norge røtter i utviklingen av etableringen og administreringen av livsforsikring før 1. verdenskrig. Alderspensjon har nemlig en relativt kort historie i Norge, med unntak av ordninger tilknyttet Statens Pensjonskasse (etablert i 1917).

Den tekniske metoden som hadde blitt skapt for å administrere livsforsikringer smeltet etter hvert sammen med annen regulering av  forsikringsvirksomheten som krav om full fondering hvert år, flytterett, med mer.

Dette har gjort at også fripolisene er blitt utformet basert på en kombinasjon av beregningsrente og full årlig fundering. Sammen med en del andre forhold gjør dette systemet at livselskapene tar liten risiko for å sikre den årlige garanterte avkastningen, samtidig som de da i liten grad oppnår høyere avkastning enn beregningsrenta.

Livsforsikringens historikk i grove trekk:

• Frem til årene før første verdenskrig var det ingen nevneverdige tilbud om livsforsikring fra norske selskaper. Slike avtaler måtte eventuelt inngås med utenlandske tilbydere.
• Den første norske livsforsikringsforeningen ble opprettet i kjølvannet av en ny skattelov i 1911 som skapte et insentiv for privat pensjonssparing. Loven innførte opp mot 200 kroners skattefradrag for plassering av penger i livrente og kapitalforsikring.
• Den nevnte foreningen uttalte at «livsforsikring er den mest fullkomne form for oppsparing, og at livsforsikringens fremgang og trivsel er en samfunnssak av ikke ringe betydning»
• Noe av det første selskapene ble enige om var en felles tariff basert på dødelighet og grunnlagsrente.
• Livselskapene sikret verdiene først og fremst gjennom «passive» kjøp av stats- og kommuneobligasjoner. En svært liten andel kunne investeres i fond eller aksjer.
• Helt fram henimot åttitallet mente man at livsforsikring ikke burde være konkurranseutsatt. Selskapene regulerte ordningene selv.
• Konkurranse, flytterett og ny forsikringsregulering kom i hovedsak på plass fra slutten av 80-tallet og utover på 1990-tallet.
• I 2001 ble også innskuddspensjonsprodukter som tjenestepensjon gitt skattebegunstigelse slik som de gamle ytelsespensjonene.

Kilder: Fafo-leder Jon M. Hippes presentasjon under Pensjonsforum 13. juni 2014, norsk Wikipedia, Store Norske Leksikon, Finans Norge, DNB.no, Storebrand.no, Nordea.no.

Pekere

Regjeringen.no: Oppmykningen av lovverket for fripoliser ble diskutert og framlagt i proposisjon 11 L (2012–2013), kapittel 4: «Endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven»

Regjeringen.no: Pressemelding 27. juni 2014: Fripoliser med investeringsvalg

Finanstilsynet.no: Pressemelding 26. juni: Maksimal beregningsrente i livsforsikring (etter 1. januar 2015)

Regjeringen.no: Om lov om endringer i forsikringsloven 2005/2006 (utlikning i fellesordninger for premieberegning), 5.3 Departementets vurdering (tar for seg grunnlagsrente og utjevning innenfor beregningen av premiene)

Regjeringen.no: NOU 2013:3: Pensjonslovene og folketrygdreformen III: 7.5.3 Oppreservering

Fafo-forskning

2014:11: Geir Veland og Jon M. Hippe: Utviklingstrekk, utfordringer og mulige utviklingsveier for det norske pensjonssystemet

2013:21: Geir Veland: Tjenestepensjonsmarkedet 2001–2013

2012:20: Geir Veland: Tjenestepensjoner i endring

2008:05: Geir Veland: Når tjenestepensjon er obligatorisk – hva så?
Omdanningen av det norske markedet for aktive tjenestepensjonsordninger, fripoliser og pensjonskapitalbevis.