24. mars 2014 sendte regjeringen ut et høringsutkast om overgangsregler for ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon.
Fafo evaluerte i 2016 hvordan reformen hadde fungert. Les mer i artikkelen Uføre jobber ikke mer – reform til tross.
Målet er at alle de nye ordningene skal tre i kraft i 2015. Stortinget har vedtatt ny uføreordning i offentlig sektor (Statens Pensjonskasse). Banklovkommisjonens forslag til nytt regelverk for uføreordninger i privat sektor har nettopp vært gjennom en høringsrunde. Det er ventet at Stortinget gjør sitt vedtak i løpet av 2014.
Samtidig har arbeidstakerorganisasjonene gitt sterke signaler om misnøye ved enkelte sider ved regjeringens forslag til uføreordninger i offentlig sektor.
Ny uføretrygd i folketrygden
Stortingets omlegging av uførepensjonen henger sammen med at den nye uføretrygden nå skattlegges som lønn, og ikke som pensjonsinntekt. Ordningen med arbeidsavklaringspenger fra 2010 henger også sammen med omleggingen. Som en kompensasjon for mer skatt, blir det en økning i ytelsen før skatt.
Uføretrygden skal fra 2015 utmåles i forhold til «sluttlønn». Det vil si de tre beste inntektsårene de siste fem årene før uførheten oppstod. Slik vil den se ut:
- Ytelsen skal være 66 prosent av sluttlønna.
- Inntektstaket skal fortsatt være 6 G (ca. kr. 510 000 med dagens G). Det vil si at man får ikke uføretrygd av høyere lønn enn dette (grunnbeløpet (G) er per 1. mai 2013 kr. 85 245 kr.)
Inntekt og uføregrad
En viktig endring for mange er at uføregraden ikke automatisk skal revurderes selv om arbeidsinntekten ved siden av uføretrygden blir høyere enn det fastsatte fribeløpet på 0,4 G. Slik revurdering gjøres automatisk i dagens ordning. Har man arbeidsinntekt over fribeløpet, avkortes uførepensjonen med den såkalte kompensasjonsgraden (pensjonens andel av tidligere lønn). Med andre ord vil man beholde deler av «merarbeidsinntekten» selv om fribeløpet overstiges.
Det blir også mulig å ta seg arbeid før det har gått ett år – slik regelen er i dag. Imidlertid reduseres fribeløpet, det vil si den arbeidsinntekten man kan ha uten avkorting av uførepensjonen, fra 1 G til 0,4 G. Et interessant spørsmål vil dermed være hvilken effekt de nye reglene vil ha på uføres arbeidsbidrag og dermed utnyttelsen av restarbeidsevnen.
Omlegging av uførepensjon i offentlig sektor
Stortinget har gjort vedtak om tilpasning av uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonene til den nye uføretrygden i folketrygden. Vedtaket omfatter bare endringer i lov om Statens Pensjonskasse, men vil legge føringer for hele offentlig sektor.
Mens dagens uførepensjon er en del av bruttoordningen i offentlig sektor, er en ny ordning basert på et nettoprinsipp. Dette vil si at ytelsen i den foreslåtte ordningen ikke blir samordnet med ytelsene fra folketrygden, men kommer på toppen av det du får i uføretrygd fra folketrygden. Mens uføretrygden i folketrygden skal tilsvare 66 prosent av tidligere arbeidsinntekt (sluttlønn) av lønn opp til 6 G, er det foreslått en uførepensjon i offentlig tjenestepensjon på 3 prosent av lønn opp til 6 G, og 69 prosent av lønn mellom 6 og 12 G. Det vil si at hvis du tjener inntil 6 G – 511 470 – får du et tillegg på 3 prosent av lønna. I tillegg ytes et fastbeløp på 0,25 G, som er likt for alle, men som maksimalt kan utgjøre 6 prosent av lønna.
For arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor har det vært viktig at en ny ordning må inkludere de samordningsfordelene som dagens system har. De nye satsene for ny uførepensjon kan ses på som en delvis ivaretakelse av dagens samordningsfordeler (og en kompensasjon for skatteomleggingen). Men arbeidstakerorganisasjonene er uenig med regjeringen i at uføres kjøpekraft ivaretas i den nye uførepensjonen. Organisasjonene har derfor foreslått at fastbeløpet økes fra 0,25 G til 0,3 G, og maksimalt kan utgjøre 10 prosent av lønna.
Full uførepensjon krever 30 års opptjening
Full uførepensjon vil kreve 30 års opptjening (summen av medlemstid før uførhet og antall år fra uførhet frem til man fyller 67 år). Ved lavere medlemstid, blir uførepensjonen avkortet (som i dag).
Fribeløpet (arbeidsinntekten man kan ha uten avkortning av uførepensjonen) foreslås å være den samme som i ny ordning i folketrygden, det vil si 0,4 G.
Nedre grense for uføregrad foreslås satt til 20 prosent. Dette er en innstramming sammenlignet med dagens ordning. I tillegg reduseres barnetillegget fra 6,6 prosent til 4 prosent.
Skeptiske til forsikringsordning
Et punkt som arbeidstakerorganisasjonene er skeptiske til, er at en ny uføreordning skal være en ren forsikringsordning. Det betyr i så fall at en offentlig ansatt ikke lenger kan ta med seg en oppsatt rett (fripolise) hvis man slutter i offentlig sektor og går over til det private.
Det er ikke innført et rent forsikringsprinsipp i denne omgang, men Stortinget har uttalt atspørsmålet tas opp seinere, i sammenheng med utformingen av ny uføreordning i privat sektor.
Ikke avhengig av sivilstand
Uførepensjonen skal ikke graderes etter sivilstand, bortsett fra minsteytelsen (som ikke er knyttet til opptjeningstid). Dermed blir uføretrygden den samme om man er gift/samboer eller enslig.
Ingen reelle forhandlinger
Arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor mener at det ikke har vært reelle forhandlinger om ny uførepensjonsordning, og har varslet at uførepensjon kommer til å bli et tema i tariffoppgjøret i 2014. Det kan dermed bli kamp om innholdet i ny uførepensjon for ansatte i offentlig sektor.
Dagens uførepensjoner i privat sektor må også endres
Den nye uføretrygden i folketrygden vil gjøre mange av dagens uføreordninger i privat sektor «overflødige». Årsaken er at ytelsen i folketrygden fra 2015 skal være 66 prosent av sluttlønna. Mange av ordningene i privat sektor har lavere ytelsesnivå enn dette.
Banklovkommisjonen forutsetter at uføreordninger fortsatt skal være frivillige for bedriftene. I likhet med forslaget for offentlig sektor, mener kommisjonen at en ny uførepensjonsordning i privat sektor skal utformes som nettoordninger. Det vil si at ytelsene fra bedriften kommer i tillegg til folketrygden.
Foreslåtte maksimalrammer for ny uførepensjon er: dersom du tjener opp til 6 G (511 470 i 2013) kommer det 10 prosent i tillegg, og en tilleggsprosent for lønn mellom 6 og 12 G på 66 prosent. Barnetillegg på inntil 0,1 G for 1 barn og 0,2 G for to eller flere barn kan komme i tillegg dersom bedriften ønsker å inkludere dette i ordningen.
Et viktig spørsmål er hvilke uføresatser arbeidsgiverne faktisk vil velge og hvordan dette slår ut for kompensasjonen etter skatt. Sagt med andre ord: Vil arbeidsgiver kompensere for skatteendringen av uførepensjoner i en ny uføreordning? Unio har gjort beregninger som viser at satsen i uførepensjonen må være 5 prosent for at kjøpekraften i gjennomsnitt skal kunne opprettholdes etter skatt, sammenlignet med en «66-prosentsordning».
Banklovkommisjonen foreslår at oppreguleringen av uførepensjonene skal gjøres med avkastningen i hele bedriftens kollektivportefølje. Den foreslår også at retten til uførepensjon skal være rene forsikringsordninger. Det vil si at ordningen skal være uavhengig av tjenestetid i bedriften, og at retten opphører ved avslutning av ansettelsesforholdet. Kommisjonen åpner likevel for at bedrifter kan velge å sikre arbeidstakere som slutter rett til uførepensjon. I så fall skal retten knyttes til tjenestetiden.
Spørsmål om egen situasjon?
Usikkerheten rundt de mange nye reglene er stor for mange uførepensjonister (se Klassekampens papirutgave 7. februar, evt. Retriever: «Uførestorm mot NAV»).
Har du spørsmål om uførereformen eller det nye regelverket for uføre kan du rette disse direkte til NAV på følgende telefonnummer: 55 55 33 33.