I det siste har det vært mye snakk om «pensjon fra første krone». Først ga Rikslønnsnemnda sykehusansatte rett til pensjonsopptjening også ved stillinger under 20 prosent. Deretter vedtok bystyret i Oslo å innføre pensjon fra første krone fra og med 2021.
Pensjon er innviklet – og det er kanskje også dette?
Vi søker hjelp til å forstå hos Fafo-forsker Ståle Østhus. Han forsker på det norske pensjonssystemet.
1. Hva mener man med «pensjon fra første krone»?
– I privat sektor sparer arbeidsgivere et beløp tilsvarende en andel av lønnen til sine ansatte som utbetales som pensjon når den ansatte går av. Dette heter tjenestepensjon og er lovbestemt. Kravet er at arbeidsgivere må minst spare et beløp som tilsvarer 2 prosent av lønnen til den ansatte.
– Loven krever derimot ikke noe sparing til tjenestepensjon for ansatte som tjener under 1G i året – cirka 100 000 kroner. Dette er frivillig. Retten til pensjon fra første krone innebærer at andelen som spares – for eksempel et beløp som tilsvarer 2 prosent av lønna – beregnes som en andel av all lønn, også den delen som er under 1G.
2. Hvorfor har dette noe å si?
– For noen arbeidstakere fører dagens lovverk til at de ikke får opptjent privat tjenestepensjon i det hele tatt. Dette gjelder først og fremst arbeidstakere som har mange deltidsstillinger eller kortvarige jobber der ingen gir mer enn 1G i årsinntekt.
Lovens minstekrav til arbeidsgiver
Når bedriften har plikt til å ha tjenestepensjonsordning, skal alle arbeidstakere som har fylt 20 år og har en stillingsandel på 20 prosent eller mer, meldes inn med virkning fra første arbeidsdag.
Pensjonsordningen må senest opprettes innen seks måneder etter at plikten til å etablere en tjenestepensjonsordning inntrådte. Dette er som oftest det tidspunktet arbeidstakeren ble ansatt.
Kilde: Altinn.no: Obligatorisk tjenestepensjon
|
3. Så, i verste fall … Dersom man tjener lite hele karrieren og ikke har pensjon fra første krone – får man ikke noe i pensjon, da?
– Nei, så ille er det ikke. Et fravær av opptjent tjenestepensjon betyr ikke at man vil stå helt uten noen pensjon. Også lavtlønte er jo medlem av Folketrygden, hvor opptjeningen av pensjon er fra første krone. Blant lavtlønte – og de fleste andre også – vil det uansett være slik at mesteparten av det man får utbetalt i pensjon når man går av kommer fra Folketrygden.
4. Ok. Så for å oppsummere: Pensjon fra første krone vil si at arbeidsgiver sparer et beløp som tilsvarer minst 2 prosent av lønna di til tjenestepensjon – uansett om du jobber lite eller mye. For hvilke grupper og bransjer er dette en viktig kampsak?
– Spørsmålet om pensjon fra første krone er viktig i privat sektor, både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Blant arbeidstakere er spørsmålet særlig viktig for lavtlønte i deltidsstillinger, i praksis særlig kvinner, unge og andre arbeidstakere med løs tilknytning til arbeidsmarkedet. Blant arbeidsgivere er det særlig arbeidsintensive bransjer som reiseliv, varehandel, renhold og sikkerhet som vil bli mest «rammet» dersom de innfører pensjon fra første krone.
– Blant arbeidsgivere som allerede tilbyr denne retten er tendensen at de ansatte også har relativt sett svært gode pensjonsordninger målt etter andre parametere. For eksempel at de ikke bare tilbyr pensjon fra første krone, men også sparer vesentlig mer enn lovens minstekrav på 2 prosent av lønnen.
5. Privat sektor, sa du. Men hva med i offentlig sektor – som i Oslo kommune?
– I offentlig sektor er hovedregelen at man tjener opp pensjon fra første dag man jobber og fra første krone. Oslo kommune har imidlertid vært en etternøler her, som en av få kommuner – ja, den eneste i mange år – hvor de ansatte ikke tjener opp pensjon i små stillinger.
– At Oslo kommune nå tilbyr de ansatte pensjon fra første krone innebærer altså først og fremst at de ansatte får en ordning som ligner mer på ordningene de aller fleste andre kommuner i landet har hatt i mange år allerede.
6. Så det er altså i privat sektor kampen vil stå videre. Hvem er det som er uenige her, egentlig?
– «Pensjon fra første krone» har vært et stridsspørsmål mellom partene i arbeidslivet i flere år. Både LO og NHO har laget en oversikt over hvorfor «pensjon fra første krone» er en god og dårlig idé.
– Argumentene for og imot er enkle å forstå: Hvis arbeidsgivere må spare pensjon som andel av all lønn – og ikke bare som en andel av lønnen som overstiger 1G – vil det føre til betydelig økte utgifter. På den andre siden er det mange som mener loven er urettferdig slik den er i dag blant annet fordi det først og fremst er lavtlønte i deltidsstillinger – og da med en overvekt av kvinner – som ikke får tjent opp pensjon fra første krone.
– Litt forenklet kan vi si at mens arbeidstakersiden mener dagens ordning er urettferdig og skaper økte forskjeller, mener arbeidsgiversiden at kostnadene av å utvide ordningen er større enn fordelene. Staten er på sin side blant annet opptatt av at en utvidelse av ordningen kan få flere i arbeid.
7. Vet vi noe om konsekvenser eller prislapper, da, eller er det ord mot ord?
– Det er ikke helt klart hva konsekvensene av pensjonsopptjening fra første krone vil bli. Partene i arbeidslivet er også sterkt uenige om betydningen av å innføre dette. Men det vil helt sikkert både føre til en merkostnad for arbeidsgivere og til at noen grupper arbeidstakere får mer i pensjon.
8. Det mumles også om dette i departementene? Er det mer på trappene?
– Ja, Finansdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmålet om pensjonsopptjening fra første krone i private innskuddspensjoner. De skal avlegge rapport våren 2020.
Supert – takk for praten!
- Se også: Fafos forskningstema: Pensjon