Kunnskapen om pensjon er lav blant norske arbeidstakere. Dette gjelder ikke bare på detaljnivå, men også på mer grunnleggende spørsmål, avdekker Ståle Østhus' i Fafo-rapporten Kunnskap om pensjon, som denne artikkelen bygger på.
Rapporten har undersøkt kunnskapen blant arbeidstakere og arbeidsgivere i privat sektor:
- Så mange som to av fem arbeidstakere usikre på om bedriften der de er ansatt har en innskudds- eller ytelsesbasert tjenestepensjonsordning.
- Nesten en av seks er usikre på om bedriften har AFP.
Blant ansatte i AFP-bedrifter sier dessuten tre av ti at de har dårlig kjennskap til ansiennitetskravet i AFP-ordningen.
Det ser altså ut til at forholdsvis mange arbeidstakere er usikre når det kommer til spørsmål om tjenestepensjon og AFP.
Lavt engasjement
En viktig grunn til den lave kunnskapen er nok at mange arbeidstakere rett og slett ikke er interessert i hvilke pensjonsordninger de er omfattet av gjennom sin arbeidsplass.
- En av fem arbeidstakere svarer at de er lite opptatt av bedriftens pensjonsordninger.
- To av fem har ikke vært inne på en pensjonsportal for å sjekke hva deres framtidige pensjon forventes å bli.
Les også: Hva skjer med pensjonen når du skifter jobb?
Lite pensjonprat ved kaffemaskina
En gjennomgående lav interesse for pensjon kommer også til uttrykk ved at det ikke ser ut til å være vanlig at AFP eller innskuddspensjon er et samtaletema blant kolleger.
- Nesten halvparten av de som er ansatt i en AFP-bedrift sier de er helt uenige i at de ofte snakker om AFP med kollegene.
- To av fem arbeidstakere med innskuddspensjon er helt uenige i at de ofte snakker med kollegene om innskuddspensjon.
- Blant de med innskuddspensjon sier også tre av ti at de er helt uenige i påstanden om at de følger nøye med på hvilken avkastning de får på pensjonssparingen. Bare en av ti sier de er helt enige i påstanden.
Blant ansatte i AFP-bedrifter er en av fem helt uenige i at AFP er en viktig del av vurderingen når man skifter jobb, mens en av tre er helt enige i at dette er avgjørende.
Enn blant arbeidsgiverne?
Det er grunn til å tro at mange bedriftsledere er usikre på bedriftens pensjonsordning. 24 prosent av norske bedriftsledere mener at bedriftsledelsen samlet sett har dårlig pensjonskompetanse.
- Bare 35 prosent mener de har god pensjonskompetanse.
- Bare 8 prosent av lederne vurderte ledelsens pensjonskompetanse som «svært god».
Igjen ser vi effekten av bedriftsstørrelse: Over halvparten (52 prosent) av de ansatte arbeider i bedrifter der ledelsen mener de har god pensjonskompetanse, til tross for at dette bare gjelder i en av tre bedrifter.
Andelen av arbeidstakerne som er ansatt i bedrifter der ledelsen mener de har dårlig pensjonskompetanse, er 15 prosent.
|
Mange savner informasjon
Langt fra alle arbeidstakere er helt fornøyd med den informasjonen de har fått fra arbeidsgiver eller tillitsvalgte om AFP og/eller innskuddspensjon.
På en skala fra 1 til 5 er «gjennomsnittskarakteren» arbeidstakerne gir på den informasjonen de har fått, omtrent 3.
Når det gjelder de som har fått informasjon om bedriftens pensjonsordninger, er det forskjeller etter blant annet kjønn og bedriftsstørrelse i hvilken grad de mener informasjonen de har fått er god.
Kvinnelige arbeidstakere virker jevnt over mindre fornøyd med den informasjonen som gis enn mannlige arbeidstakere.
Ansatte i store bedrifter mener oftere de har fått god informasjon enn ansatte i små bedrifter. Dette stemmer overens med øvrig forskning. Det er derfor grunn til å tro at arbeidstakere jevnt over vurderer informasjon som gis i små bedrifter som mindre god fordi den faktisk er det.
Forklaringen på kjønnseffekten er mer uklar, men det er mulig at informasjonen som gis på en eller annen måte ikke oppleves som relevant for kvinner på samme måte som for menn.
Det er ellers forskjeller i hvordan man bedømmer informasjon om AFP og om tjenestepensjon. Kvinner er mer fornøyd med den informasjonen som gis om bedriftens tjenestepensjonsordninger, mens det for eldre arbeidstakere (62–66 år) er motsatt.
Det er nærliggende å tenke at mye av denne sammenhengen er knyttet til at det for de fleste vil være en betydelig forskjell i nivået på utbetalingene fra de to pensjonskildene (AFP er vanligvis størst).
Unge lar toget gå
Det er ikke bare slik at svært mange arbeidstakere ikke vet hvilke pensjonsordninger de har gjennom sin arbeidsgiver, men usikkerheten rundt dette er også systematisk skjevfordelt etter alder og inntekt. Eldre arbeidstakere er i langt mindre grad usikre på hvilke pensjonsordninger de har tilgang til enn yngre arbeidstakere.
Siden folks framtidige pensjonsnivå i økende grad henger sammen med valg man gjør tidlig i livet, er den skjeve fordelingen i kunnskapsnivå etter alder bekymringsfull.
Det er imidlertid mulig at dette i noen grad er i ferd med å snu, slik at yngre arbeidstakere får et mer bevisst forhold til sin framtidige pensjon, for eksempel på grunn av omleggingen av pensjonssystemet i folketrygden og det at ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger er i ferd med å fases helt ut.
Samlet fører utviklingen til økte krav til oppmerksomhet rundt hvordan også unge arbeidstakeres karrierevalg har betydning for deres framtidige pensjon.
Urettferdig?
At det er en sammenheng mellom kunnskap om pensjon og inntekt (de med høyere inntekt har mer kunnskap om pensjon), bringer inn spørsmål knyttet til sosioøkonomisk ulikhet og rettferdighet.
Om vi ser kunnskap om pensjon som et velferdsgode, er en betydelig skjevfordeling i kunnskap om pensjon etter inntekt et samfunnsproblem.
Det bør derfor være et mål å jevne ut noe av disse skjevhetene, for eksempel ved å rette informasjonstiltak og økt oppmerksomhet mot pensjonsordningene til lavtlønte.
En grunn til at det er større interesse for og kunnskap om pensjon blant arbeidstakere med høy inntekt, ser ut til å være at arbeidstakere med høy inntekt oftere arbeider i store bedrifter. Vi tolker dette som at det fins potensial for å utjevne noe av de sosioøkonomiske forskjellene i folks kunnskap om pensjon ved å fokusere informasjonstiltak mot små og mellomstore bedrifter.
|
Alder og høy lønn drar opp
Ikke overraskende er eldre arbeidstakere jevnt over mer opptatt av pensjon enn yngre arbeidstakere. Arbeidstakere med høy inntekt er også mer opptatt av pensjonsordningen på arbeidsplassen enn arbeidstakere med lavere inntekt.
Igjen er det naturlig å se dette i sammenheng med hvor relevant pensjon framstår, og med forskjeller i forventet ytelse: De som kan forvente å få relativt mye utbetalt fra arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger, og de som nærmer seg en alder der de vurderer å ta ut sin pensjon, vil oftere være opptatt av pensjon.
Det er rimelig å tenke seg at mye av forskjellene i hvor opptatt arbeidstakere er av pensjon i stor grad handler om i hvilken grad de opplever ordningene som relevante. Også effekten av bedriftsstørrelse kan muligens tolkes på denne måten.
Video: Fafo-frokost 31. januar 2019:
Hva vet folk om egen pensjon?
Problemer med avspillingen? Forsøk på Fafos Youtube-profil.
|