Som vi skriver om i en egen artikkel: Kunnskapen om pensjon er lav blant norske arbeidstakere.
I Fafo-rapporten Kunnskap om pensjon ser Fafo-forsker Ståle Østhus også på hva ledere og tillitsvalgte gjør for å bøte på disse risikable kunnskapshullene.
Her kommer det fram at et flertall av norske arbeidsgivere informerer sine ansatte om bedriftens pensjonsordninger. Nær seks av ti ledere har iverksatt tiltak for å informere de ansatte om bedriftens tjenestepensjonsordning.
Et flertall av de som har iverksatt tiltak har informert om hva de ansatte kan forvente å få av pensjonsytelser, muligheten for individuelt investeringsvalg og om hvor de ansatte selv kan søke informasjon om pensjon i tillegg til generell informasjon om pensjonsordningene.
Hva med de uopplyste?
Gruppen på fire av ti som ikke informeres om bedriftens pensjonsordninger, er likevel betydelig.
Det er for eksempel bare drøyt halvparten av de bedriftene hvor man har gjennomført tiltak for å informere de ansatte om bedriftens tjenestepensjonsordning som også har informert om individuelt investeringsvalg. Grovt sagt er det bare rundt halvparten av arbeidstakerne i privat sektor som har fått slik informasjon.
Det er også bare rundt halvparten av arbeidstakerne som har fått informasjon om sine forventede pensjonsytelser som et resultat av informasjonstiltak på arbeidsplassen.
Begrenset kunnskap blant lederne selv
Selv om et flertall informerer de ansatte, ser mange ledere ut til å ha manglende kunnskap om pensjonsordningene i bedriften.
- Tre av ti ledere er usikre på hvilken type tjenestepensjon bedriften tilbyr de ansatte, og omtrent like mange mener selv de har svært eller ganske dårlig kompetanse om pensjon.
- Bare en av fire ledere vurderer sin egen pensjonskompetanse som ganske/svært god.
Det er også en tydelig tendens til at ledere i store bedrifter er mindre usikre, og mener de har bedre kompetanse om pensjon, enn ledere i små og mellomstore bedrifter.
Fire av ti ledere har benyttet seg av bistand fra pensjonsleverandøren eller andre pensjonsmiljøer for å informere ansatte om deres tjenestepensjon, og bare tre av ti ledere sier de ikke kommer til å bruke slik bistand, fordi de mener at de har tilstrekkelig kompetanse i bedriften.
|
Forskjeller i bedriftsstørrelse
Ledere i små bedrifter ser ut til generelt å ha dårligere oversikt over bedriftens pensjonsordninger. De mener oftere de har lav kompetanse om pensjon, og er mindre tilbøyelige til å gjennomføre tiltak for å informere de ansatte om bedriftens pensjonsordninger.
Ledere i små bedrifter bruker også i langt mindre grad ekstern bistand fra pensjonsleverandøren eller andre pensjonsmiljøer for å informere ansatte om deres tjenestepensjon.
Disse tendensene kan bare i liten grad forklares med forskjeller i hvor opptatt ledere mener de ansatte er av pensjon.
Tillitsvalgte løfter temaet
I bedrifter med tillitsvalgte gis det mer informasjon til ansatte enn i andre bedrifter. Ledere i bedrifter med tillitsvalgte mener også i større grad at de ansatte er opptatt av bedriftens pensjonsordninger, og de bruker i større grad ekstern bistand når de informerer de ansatte om tjenestepensjon.
Sammenhengen ser ut til å gjelde for både tjenestepensjon og AFP, og relativt uavhengig av lederes oppfatning av i hvilken grad de ansatte er opptatt av pensjon.
Det er rimelig å tolke dette i retning av at ansatte får mer informasjon om pensjon i bedrifter med tillitsvalgte, blant annet fordi bedrifter med tillitsvalgte har en annen samarbeidskultur enn andre bedrifter. Blant annet er det i slike bedrifter oftere og flere uformelle og formelle fora der man diskuterer ansattes belønningssystem i bred forstand.
Dette er også en rimelig forklaring på at effekten ikke ser ut til å være begrenset til AFP (som er tariffestet), men også gjelder tjenestepensjon.
Bedrifter med tillitsvalgte benytter seg også i større grad av ekstern pensjonskompetanse.
... men tillitsvalgte er også usikre
Vår undersøkelse har vært blant LO-tillitsvalgte i privat sektor. Nesten alle respondentene er ansatt i bedrifter med AFP, og flesteparten arbeider i bedrifter der de selv eller andre tillitsvalgte har informert de ansatte om bedriftens pensjonsordninger.
Resultatene tyder likevel på at det hersker en ikke ubetydelig usikkerhet om bedriftens pensjonsordninger også blant de tillitsvalgte.
Mer enn en av ti tillitsvalgte svarer at de ikke er sikre på hvilken tjenestepensjonsordning bedriften har.
En av fem vurderer sin egen kompetanse om pensjon som ganske eller svært dårlig.
Usikkerheten er jevnt over større når det gjelder bedriftenes tjenestepensjonsordninger enn for AFP.
For tillitsvalgtes vurderinger av egen og kollegers kunnskap om pensjon, spiller kjønn, alder og utdanning inn.
Jevnt over ser det for eksempel ut til at yngre tillitsvalgte er mer usikre på egen kompetanse enn eldre tillitsvalgte. Det er også en tendens til at kvinnelige tillitsvalgte oftere svarer at deres pensjonskompetanse er dårlig enn det mannlige tillitsvalgte gjør.
Hvor god kompetanse de tillitsvalgte mener de har om pensjon, henger likevel positivt sammen med hvor mye tid som går med til vervet. Tillitsvalgte som bruker mye tid på vervet, er også mindre usikre på bedriftens pensjonsordninger.
En rimelig tolkning av dette er at tillitsvalgte øker sin pensjonskompetanse som del av arbeidet med vervet.
Sprer de tillitsvalgte kunnskap?
Også i hvilken grad de tillitsvalgte har informert de ansatte om bedriftens pensjonsordninger, er knyttet til forskjeller mellom tillitsvalgte med hensyn til kjønn og alder. Kvinnelige tillitsvalgte opplyser i noe mindre grad de ansatte om tjenestepensjon enn det menn gjør, og eldre tillitsvalgte informerer de ansatte i større grad enn yngre tillitsvalgte.
Det er ikke urimelig å se forskjellene etter kjønn og alder i sammenheng med forskjeller i vurderingene av egen pensjonskompetanse.
Noe av variasjonen i hvilken type informasjon som gis, er også knyttet til kjønn og alder. For eksempel ser det ut til at kvinnelige tillitsvalgte i mindre grad informerer de ansatte om individuelt investeringsvalg, og eldre tillitsvalgte informerer sjeldnere om hvor de ansatte selv kan søke informasjon om pensjon. Det er ikke klart hva dette skyldes, men det er nærliggende å tenke at noe av alderseffekten skyldes forskjeller i digital kompetanse.
Forbund spiller inn
Det som har klart størst relativ betydning for hvilken informasjon som gis til ansatte, er imidlertid de tillitsvalgtes forbundstilknytning.
Det kan være mange grunner til dette. For eksempel vil det variere mellom forbund i hvilken grad de tillitsvalgte arbeider i små eller store bedrifter, og hvilken næring de arbeider i – noe som generelt har betydning for hvilken informasjon som gis til ansatte.
Det er likevel også mulig at det er forbundsvise forskjeller i hva slags og hvor mye bistand som tilbys tillitsvalgte for å øke de ansattes kunnskap om pensjon. I så fall er det mulig at det ligger et potensial i å utjevne noen av disse forskjellene, slik at den bistanden som tilbys er mer samkjørt på tvers av forbund.
Et viktig resultat, som nok ikke er særlig overraskende, er at tillitsvalgte som ofte samarbeider med bedriftens ledelse og i stor grad benytter seg av bistand fra sitt forbund eller LO, i større grad bidrar til å øke ansattes kunnskap om pensjon gjennom tiltak på arbeidsplassen.
Både i hvilken grad man samarbeider med ledelsen og i hvilken grad man benytter ekstern bistand, henger likevel sammen med kjennetegn ved den tillitsvalgte. Vi finner at mesteparten av variasjonen i hvor stor grad tillitsvalgte samarbeider med ledelsen og benytter seg av bistand fra sitt forbund/LO, henger sammen med de tillitsvalgtes forbundstilknytning.
Video: Fafo-frokost 31. januar 2019:
Hva vet folk om egen pensjon?
Problemer med avspillingen? Forsøk på Fafos Youtube-profil.
|