Uførepensjon er en økonomisk støtte for personer som har mistet hele eller deler av arbeidsevnen som følge av skade eller sykdom. Uførepensjon er i utgangspunktet regulert på ulikt vis i offentlig og privat sektor.

For tiden behandler Stortinget regjeringens forslag til ny uførepensjon i privat sektor. Lovforslaget følger i all hovedsak Banklovkommisjonens innstilling, men med noen endringer på enkelte punkt.

Som tidligere vil uførepensjoner være frivillige ordninger. Det vil si at det er opp til bedriftene å etablere en uføredekning for sine ansatte. Lovforslaget for de private uførepensjonene er imidlertid i hovedsak ment å gi en uføredekning som ligger nært opp til den nye uførepensjonen i offentlig sektor.

• Les også: Ny uføretrygd i folketrygden – og ny uførepensjon i offentlig sektor)

Fra oppsparing til risikoordning

I dagens uførepensjoner tjener man opp en rettighet basert på medlemstid. Denne beregnes ut fra tiden mellom opptak i ordningen til den såkalte opptjeningsalderen. I likhet med alderspensjon vil sistnevnte normalt være 67 år.

I lovforslaget gjøres uføreordningene om til risikoordninger hvor medlemmene får full uføredekning uavhengig av tjenestetid.

Det vil med andre ord ikke lenger bli krav om minst 30 års medlemstid for fulle pensjonsrettigheter.

Maksimale rammer i ny uførepensjon

Ny uføreordning vil være en nettoordning, hvor ytelsene kommer som et selvstendig tillegg til uføretrygd fra folketrygden. Denne utgjør en brutto ytelse på 66 prosent av gjennomsnittlig inntekt i de 3 beste av de siste 5 årene opp til et tak på 6 G (kr. 530 220).

Etter lovforslaget vil de rammene for uføreytelser tilsvare nivået i den nye uførepensjonen i offentlig sektor og være følgende:

• 3 prosent av tidligere inntekt opp til 12 G (altså opp til rundt kr. 1 060 000).
• Pluss et kronebeløp som tilsvarer 25 prosent av grunnbeløpet i folketrygden (kr. 22 093), men maksimalt 6 prosent av tidligere inntekt. Dette har å gjøre med at den samlede uføreytelsen i prosent ikke skal bli for høy i forhold til tidligere inntekt. Derfor vil de lavere inntekter oppleve at kronebeløpet redusere. (Se nederst i artikkelen for eksempel.)
• For tidligere inntekt over 6 G og opp til 12 G kan det i tillegg ytes inntil 66 prosent av denne inntekten, siden det ikke ytes uføretrygd i folketrygden for disse inntektsnivåene.
• Tidligere inntekt skal som hovedregel være «normal årslønn» i bedriften.

I 2015 er grunnbeløpet steget til 90 068 kroner. Regneeksemplene i denne artikkelen baserer seg på satsen fra 2014.

Noen eksempler

Jeg har her samlet fire eksempler på hvordan de nye uførepensjonene vil bli beregnet etter de foreslåtte endringene:

Adgangen til å yte barnetillegg videreføres (inntil barn(a) er 21 år). Dette kan maksimalt utgjøre 0,1 G (kr. 8 837) per barn, og maksimalt 0,2 G (kr. 17 674) totalt.

Barnetillegget kommer på toppen av den individuelle uføreytelsen. Ytelsene utbetales frem til fylte 67 år, da man går over på alderspensjon.

Flere valg for bedriftene

En bedrift med en uførepensjonsordning kan etter lovforslaget selv fastsette et lavere maksimalt inntektsnivå som uførepensjonen skal beregnes etter enn 12 G. I praksis betyr dette at bedriften kan sette for eksempel 9 G som øvre inntektsgrense.

Dette btyr at de som har en tidligere inntekt over 9 G ikke vil få noen kompensasjon for den delen av inntekten som overstiger 9 G.

Det er også foreslått at bedrifter kan velge å fastsette uføreytelsen som en prosent av tidligere inntekt, som et fast kronebeløp eller en kombinasjon.

Dersom bedriften har en ordning som skal gi en kompensasjon for inntekter over 6 G, skal uførepensjonen som gjelder alle ikke settes uforholdsmessig lavt sammenlignet med uførepensjonen for inntektene over 6 G.

Uføregraden kan settes til 20 prosent

 Laveste uføregrad i folketrygden er 50 prosent.

I de private uførepensjonene (som i offentlig sektor) kan laveste uføregrad settes til 20 prosent, men det vil være frivillig for bedriften om den vil kompensere for (som hovedregel) manglende ytelse fra folketrygden som følge av dette.

Minstekravet kan ikke settes høyere enn 50 prosent.

Tidligere opptjente rettigheter har grunnlovsvern

Maksimalsatsene i ny uførepensjon er fastsatt for at den samlede utbetalingen av uførepensjon ikke skal bli for høy. Spørsmålet om «for høy samlet uførepensjon» har vært diskutert av Banklovkommisjonen og mange av høringsinstansene har vært opptatt av dette spørsmålet.

Særlig har dette sammenheng med at den nye ordningen skal være en risikoordning, og de tidligere opptjente rettighetene i gjeldende uførepensjoner har grunnlovsvern. Således  kan de ikke endres. Samtidig vil ikke høye ytelser støtte arbeidslinjen.

Banklovkommisjonen foreslo at ytelsene fra folketrygden skulle tas inn i vurderingen av spørsmålet om «overkompensasjon» (for høye ytelser).

Departementet har imidlertid foreslått at det kun skal tas hensyn til ytelser fra de kollektive tjenestepensjonene i slike vurderinger. Dette vil være fripoliser, pensjonsbevis og oppsatte rettigheter i offentlig tjenestepensjon (med andre ord ytelser fra ordninger både i privat og offentlig sektor).

Nytt «tak» og «gulv» for samlede ytelser

Banklovkommisjonens forslag til «tak» for de samlede ytelsene foreslås ikke av regjeringen. I stedet foreslår de at de samlede ytelsene ikke kan være høyere enn nivået i den eksisterende uførepensjonsordningen.

Summen av de tidligere opptjente rettighetene vil være et «gulv» for uføreytelsen. Dette betyr at man vil få uførepensjon kun fra bedriftens nye uføreordning dersom summen av de tidligere opptjente rettighetene er lavere enn den ytelsen som ny ordning vil gi.

Det foreslås at pensjonsinnretningen (livsforsikringsselskapet) kan be den enkelte arbeidstaker om opplysninger om eventuelle tidligere opptjente uførerettigheter i andre arbeidsforhold.

Kombinasjon av uførepensjon og arbeid

I ny uføretrygd i folketrygden og i ny uførepensjon i offentlig sektor kan uføre kan ha en arbeidsinntekt (friinntekt) på inntil 0,4 G (kr. 35 348) uten at uføregraden endres.

Regjeringen foreslår tilsvarende for de private uførepensjonene, som flertallet i Banklovkommisjonen, også at arbeidsinntekt utover 0,4 G skal redusere uførepensjonen med «kompensasjonsgraden».

Et eksempel kan belyse denne effekten:

Barnetillegget foreslås avkortet etter samme regler. I tillegg vil hele uførepensjonen falle bort dersom arbeidsinntekten blir høyere enn 80 prosent av tidligere inntekt (før uførhet oppsto og oppregulert med senere endringer i G).

Dette forslaget har sammenheng med fastsettelse av nedre grense for uførhet til 20 prosent.

Ingen ny vurdering av uførhet

Regjeringen følger ikke opp Banklovkommisjonens forslag om at uføregraden på et senere tidspunkt kan revurderes på bakgrunn av den enkelte uføres inntektsutvikling.

Den enkelte uførepensjonist vil selv få ansvaret med å rapportere egen inntekt til pensjonsinnretningen (livsforsikringsselskapet) som gis tilgang til uførepensjonistens ligningsopplysninger gjennom unntak fra taushetsplikten i ligningsloven.

• TEMA: Pensjon

Spørsmål om egen situasjon?

Usikkerheten rundt de mange nye reglene er stor for mange uførepensjonister (se Klassekampens papirutgave 7. februar, evt. Retriever: «Uførestorm mot NAV»).

Har du spørsmål om uførereformen eller det nye regelverket for uføre kan du rette disse direkte til NAV på følgende telefonnummer: 55 55 33 33.

Saksgang: uførepensjon i privat sektor

4. desember, 2013: Banklovkommisjonen overleverer NOU 2013:12: Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger
6. mars, 2014: Høringsrunde avsluttet.
22. desember, 2014: Proposisjonen 42 L ble godkjent i statsråd og oversendt Stortinget.

Tiden framover: Saken ligger nå til behandling i Finanskomiteen (sak tildelt 15. desember). Ukjent behandlingstid, men antas å kreve om lag 3 måneder (mars 2015).

Vedlegg: Redusering av kronetillegget

Kronebeløpet på kr. 22 093 reduseres dersom dette utgjør en høyere prosent av tidligere inntekt enn 6 prosent.

Inntektsgrensen der kronebeløpet reduseres er cirka kr. 367 000:

Til toppen