Jobbskifte omfatter ganske mange yrkesaktive i løpet av ett år. Blant de yngre (under 35 år) er det 25 prosent som skifter jobb. Blant de eldste (62–66 år) er det til sammenlikning 6 prosent årlig. Til sammen er det 15 prosent av arbeidstakerne som skifter jobb hvert år.

Begrunnelsene for å skifte jobb kan være mange, men pensjon er neppe viktig for de fleste.

Lønner seg å følge med

Generelt er konsekvensene for pensjonsrettighetene avhengig av hvilken type jobbskifte som gjøres, og hvilken pensjonsordning du skifter fra og til. De økonomiske konsekvensene kan variere alt fra veldig små til ganske store.

• Les mer om ulike typer tjenestepensjoner i Norge
• Les mer om pensjon i offentlig sektor

Hva skjer helt konkret ved et jobbskifte? Du blir meldt ut av pensjonsordningen der hvor du slutter og inn i pensjonsordningen til din nye arbeidsgiver. Det lønner seg å være bevisst på pensjonsrettighetene gjennom hele yrkeskarrieren. Og ikke minst, det lønner seg å følge med – særlig i de siste årene før pensjon skal tas ut.

Ansatt i privat sektor: Du vil få en fripolise hvis bedriften hadde ytelsespensjon og et pensjonskapitalbevis hvis bedriften hadde innskuddspensjon. Det er stadig færre som har ytelsespensjon. Derfor vil antallet fripoliser reduseres og antallet pensjonskapitalbevis øke.

Det antas at Stortinget høsten 2015/våren 2016 vil vedta en lovendring som skal tilpasse ytelsespensjonene i privat sektor til pensjonsreformen.

• Les også: Snart slutt på ytelsespensjon i privat sektor

Fripolisen viser framtidig årlig pensjon. Verdien er blant annet basert på en årlig garantert rente som er innebygget i polisen. Verdistigningen er normalt svak. Derfor opplever man at verdien på fripolisen stort sett står stille.

• Les også: Hva er fripoliser?

Dersom du hadde innskuddspensjon hos din tidligere arbeidsgiver, får du med deg pensjonskapitalbevis. Den viser hvor mye kapital du sparte opp i ordningen. Innskuddspensjonene er rene spareordninger hvor arbeidsgiver setter av en prosentandel av lønna til pensjonssparing.

Skifter du jobb mange ganger, kan du oppleve å sitte med mange fripoliser og/eller pensjonskapitalbevis. Det kan lønne seg å slå dem sammen.

Ansatt i offentlig sektor: Hvis du skifter jobb innenfor det offentlige, så spiller ikke det noen rolle for pensjonen. Det finnes overføringsavtaler mellom leverandører av offentlig tjenestepensjon (for eksempel Statens pensjonskasse og KLP).  Hvis du går til privat sektor, vil du få en «oppsatt rettighet», som kommer deg til gode som pensjonist. Kravet er imidlertid at du har en samlet opptjeningstid i offentlig sektor på tre år i full stilling. De oppsatte rettighetene reguleres gjennom grunnbeløpet (G) i folketrygden hvert år.

Du kan forvalte selv

Fra 1. september 2014 ble det åpnet for at den enkelte selv kan forvalte fripolisene. I så fall oppheves rentegarantien fra pensjonsleverandøren, og du overtar risikoen selv. Dersom det er mange år igjen til pensjonsalder kan det lønne seg å ta over forvaltningen av fripolisene. Men, du må da ha en viss kunnskap om dette. Uansett gjelder rådet om å slå polisene sammen.

De fleste innskuddspensjonene har individuelt investeringsvalg. Dette betyr at den enkelte selv kan bestemme hvordan innskudd og kapital skal forvaltes i markedet. Det anbefales høyere risiko (andel aksjer) i ung alder og lavere risiko når man nærmer seg pensjonsalder. Ytelsen er avhengig av samlet innskudd og avkastning. Normalt har innskuddspensjoner en tidsbegrenset utbetalingsperiode, men skal minst utbetales til fylte 77 år.

Noen eksempler på hva som skjer ved jobbskifte

Eksemplene nedenfor er basert på dagens regelverk.
La oss anta at du starter din yrkeskarriere når du er 27 år. Ved fylte 67 år, vil du ha en samlet yrkeskarriere på 40 år. Karriereveiene kan være mange, men nedenstående eksempler illustrerer hva som skjer med dine pensjonsrettigheter i de seks eksemplene som presenteres.

Eksempler:

• Jobb i offentlig sektor i hele yrkeskarrieren, det vil si 40 år.
• Jobb i offentlig sektor først i 10 år, så i privat sektor med ytelsespensjon i 10 år for så å jobbe i offentlig sektor i de siste 20 årene.
• Jobb i privat sektor i 20 år med ytelsespensjon, for så å gå over i stilling i offentlig sektor de siste 20 årene
• Jobb i privat sektor i hele yrkeskarrieren med ytelsespensjon
• Jobb i privat sektor i hele yrkeskarrieren med innskuddspensjon
• Jobb i offentlig sektor i 2 perioder på 10 år, og i privat sektor i 2 perioder på 10 år.

Eksempel 1:
Jobber i offentlig sektor i hele yrkeskarrieren, det vil si 40 år.

Starter du å jobbe i offentlig sektor i en alder av 27 år og jobber der frem til du fyller 67 år, vil du få full pensjon, det vil si 66 prosent av sluttlønna. Hovedkravet til fulle pensjonsrettigheter er at du er medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning i 30 år og står i stilling til 67.

Denne pensjonen vil for de som er født etter 1958 bli korrigert for forventet levealder (levealdersjustering). Dersom forventet levealder øker fra et årskull til et annet, vil pensjonen gå noe ned siden pensjonen skal utbetales over et noe lengre tidsrom (for den yngste).

Gitt dagens ordninger og regelverk er ikke det å jobbe hele yrkeskarrieren (40 år) i offentlig sektor like gunstig som eksempel 2 (se nedenfor).

Eksempel 2:
Først jobb i offentlig sektor i 10 år, så i privat sektor med ytelsespensjon i 10 år og tilbake i offentlig sektor i 20 år.

Du starter i jobb i det offentlige som 27-åring og jobber der i 10 år. Siden du har 40 år til pensjonsalder vil opptjeningsbrøken være 10/40 av full pensjon, regnet av den lønnen du har når du slutter. Oppsatte rettigheter oppreguleres som nevnt med endringen i G. Så jobber du 10 år i privat bedrift med ytelsespensjon. I den jobben vil du tjene opp en rettighet tilsvarende 10/30 når du slutter, siden det er 30 år til 67 år. Du får en fripolise som gis en garantert rente. De siste 20 årene jobber du så i offentlig sektor. Nå skjer det noe interessant. Siden kravet til fulle rettigheter i offentlig sektor er 30 år og at du står i stillingen ved 67 år, vil du faktisk oppnå full pensjon. Brøken på 10/40 fra de første 10 årene gjøres om til 10/30 siden du står i stillingen når du går av.

Du vil med andre ord få full pensjon fra offentlig ordning (66 prosent før levealdersjustering) pluss det du har tjent opp fra jobben i privat sektor. En slik yrkeskarriere med dagens ordninger vil gi en høyere samlet pensjon enn om du hadde jobbet 40 år i det offentlige.

Eksempel 3.
Jobb i privat sektor i 20 år med ytelsespensjon og så over i offentlig sektor de siste 20 årene

I dette tilfellet ville du fått 20/40 av full pensjon regnet av lønna ved jobbslutt fra ordning hos arbeidsgiver i privat sektor pluss 20/30 av full pensjon fra offentlig tjenestepensjon (av sluttlønna). Også en slik yrkeskarriere vil gi en høyere samlet pensjon enn om du hadde jobbet hele yrkeskarrieren enten i offentlig sektor eller i privat sektor med ytelsespensjon.

Eksempel 4.
Jobb i privat sektor i hele yrkeskarrieren (40 år) med ytelsespensjon.

Forskjellen i pensjon mellom offentlig og privat sektor i dette tilfellet (gitt lik lønn) er bruttordning versus nettoordning. I privat sektor er det nettoordning, som innebærer at tjenestepensjonen er et selvstendig tillegg til en forhåndsberegnet alderspensjon fra folketrygden. Summen skal for eksempel være 66 prosent. Den forhåndsberegnede folketrygden kan avvike noe fra det som faktisk oppnås fra folketrygden ved 67 år. Derfor kan pensjonen bli høyere eller lavere enn beregnet.

Eksempel 5.
Jobb i privat sektor i hele yrkeskarrieren med innskuddspensjon

Du starter i jobb hos en arbeidsgiver i privat sektor som har innskuddspensjon, og jobber der fra 27 til 67 år. Pensjonen din er avhengig av hvor mye som blir innbetalt og hva slags avkastning som oppnås i spareperioden.

Hvis du er født i 1975 og arbeidsgiver setter av 4 prosent av lønna i 40 år, gir det en samlet pensjon (inkludert folketrygden) på 59 prosent av sluttlønna ved fylte 67 år. Denne utbetalingen varer i 15 år. Hvis du velger livslang utbetaling, blir pensjonsnivået på 57 prosent. Pensjonen reguleres deretter opp med oppnådd avkastning på pensjonskapitalen.

Her er det tatt hensyn til levealdersjustering i folketrygden.  Den samlede pensjonen for en person som er født i 1965 ville blitt høyere på grunn av lavere delingstall i folketrygden (levealdersjustering).

Eksempel 6.
Offentlig sektor i to perioder på 10 år og i privat sektor i to perioder på 10 år. Start og slutt i offentlig sektor.

Du starter i offentlig sektor og jobber der i 10 år før du går over i ny stilling i det private hos en arbeidsgiver med ytelsespensjon. Der jobber du i 10 år før du går over til ny arbeidsgiver i privat sektor med innskuddspensjon. Til sist ender du opp i offentlig sektor – de siste 10 årene av karrieren. Hva blir pensjonen?

Den første jobben i privat sektor (ytelsespensjon) gir en pensjonsopptjening på 10/30 (30 år igjen til pensjonsalder). Den andre jobben i privat sektor avhenger av innskuddsnivå/samlet sparebeløp og avkastning. De oppsatte rettighetene fra offentlig sektor fra de ti første årene slås samme med de siste 10 årene.

Samlet pensjon vil i en slik yrkeskarriere med stor sannsynlighet ligge en del over 66 prosent av sluttlønna.

Poenget med disse eksemplene har vært å illustrere to ting:

1. Vi har et pensjonssystem med utilsiktede virkninger ved at jobbskifter kan påvirke pensjonsrettighetene og dermed framtidig pensjonsnivå - både i positiv og negativ retning.
2. Det synes å være behov for en «synkronisering» av pensjonsordninger i den forstand at jobbskifter bør virke mer nøytralt på pensjonsrettighetene enn dagens komplekse system gjør. Med andre ord at pensjonsordningene bør utformes på en slik måte at jobbskifter ikke gir slike utilsiktede virkninger.

Det er grunn til å tro at offentlig tjenestepensjon vil bli debattert og muligens endret. Det vil også komme tilpasninger i dagens ytelsespensjoner i privat sektor i løpet av 2015. Det kan likevel oppstå utilsiktede virkninger av pensjonssystemet så lenge de ulike ordningene ikke er identiske eller bygger på prinsipper og overføringer av rettigheter mellom ordninger uten særlige konsekvenser for individenes pensjon eller arbeidsgiveres kostnader.

AFP tapsrisiko: 50 000–70 000 kroner

Avtalefestet pensjon (AFP) omfatter om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor. I 2011 ble AFP gjort om til en tjenestepensjonslignende ordning (fra en førtidspensjoneringsordning). 

AFP har fallgruber som kan få store konsekvenser dersom du gjør et jobbskifte seint i karrieren.

To viktige kvalifikasjonskrav gjelder for AFP: du må ha jobbet i en bedrift med tariffavtale i 7 av de siste 9 årene før du fyller 62 år  (for årskull født tidligere enn i 1955 gjelder ikke så strenge ansiennitetskrav). Du må være ansatt og ha vært reell arbeidstaker de tre siste årene før uttak og når uttak gjøres. Her kan du ha et opphold på 26 uker pluss 26 uker ved sykdom.

• Se nærmere om reglene her: AFP og sykepenger (afp.no)

Dersom du oppfyller krav til ansiennitet før fylte 62, kan du være i et arbeidsforhold uten AFP uten å miste rettighetene. Men, uansett må du passe på at i de tre siste årene før og ved uttak, så må du være ansatt og reell arbeidstaker i en AFP-bedrift.

Noen eksempler for en person født i 1964 kan illustrere effekten av AFP-ordningen i privat sektor.

1. Du jobber i en privat bedrift fra du er 21 år til du er 60 år. Så slutter du i denne jobben fordi du synes den kan bli for belastende for helsa di, samtidig som du har lyst til å jobbe noen år til. Du har funnet en ny arbeidsgiver i privat sektor som tilbyr deg en interessant stilling, og du har tenkt å jobbe til du blir 67 år. Denne bedriften har imidlertid ikke AFP. Konsekvensen er at du ikke vil ha rett til AFP, fordi du ikke oppfyller kvalifikasjonskravene. Tapet kan være på 50 000–70 000 kroner i årlig pensjon avhengig av inntekten i yrkeskarrieren
2. Du jobber i en bedrift uten tariffavtale fra du er 21 år til du blir 53 år og 11 måneder gammel. Så skifter du jobb og får ny stilling hos ny arbeidsgiver som har AFP. Det kan være at det er tilfeldig at du skifter jobb på det tidspunktet, eller det kan være strategisk fordi du kjenner til kvalifikasjonskravene. Når du jobber i denne bedriften den dagen du blir 62 år, har du vært der i 7 år og 1 måned og oppfyller begge kvalifikasjonskravene. Du har dermed sikret deg en AFP-pensjon basert på inntekten din i hele yrkeskarrieren. Du vil med andre ord få et betydelig tillegg (beløp nevnt i eksempelet over) i den årlige pensjonen din fra folketrygden og de tjenestepensjonsordningene du i løpet av yrkeskarrieren har vært medlem av.

NB! Hvis du i løpet av yrkeskarrieren har hatt opptjening av offentlig tjenestepensjon (over tre år), vil du oppleve at pensjonen fra offentlig ordning vil samordnes mot privat AFP. Dette er viktig å være klar over.

Gjennomgangen viser uansett at det kan være smart å kjenne sine pensjonsrettigheter gjennom hele yrkeskarrieren, og særlig de siste årene før du blir 62 år. Gitt det systemet vi har per i dag, kan det være store beløp å tjene pensjonsmessig ved å gjøre de riktige tingene på de riktige tidspunktene.

Den dagen vi har et pensjonssystem der alle pensjonsordningene er nøytrale trenger du ikke bekymre deg om hvordan det å skifte jobb påvirker din fremtidige pensjon. Det vil da ikke bety noe.

• TEMA: Pensjon