Staten og partene i arbeidslivet har samme mål: De ønsker at vi skal stå lenger i jobb før vi pensjonerer oss. Ett av de tre målene til Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), først lansert i 2001, er ment å få dette til å skje.
I avtalens siste utgave, fra i år, har man satt som mål at vi i snitt skal jobbe ett år mer enn vi gjorde i 2009.
Hvordan har så bruken av tidligpensjonering endret seg blant de ansatte i kommuner og fylkeskommuner – i tariffområdet til KS – mellom 2002 og 2012?
Lite, ifølge Fafo-forsker Roy A. Nielsens rapport Tidligpensjonering i kommunal sektor.
Pensjonister som 60-åringer
Omtrent 60 år og fem måneder (60,4 år). Dette er alderen som man i 2012 kunne forvente at en gjennomsnittlig kommuneansatt på 50 år ville jobbe før han eller hun gikk av med pensjon. Dette tar hensyn til alle de ulike pensjoneringsutveier (ordninger som uførepensjon, AFP, tjenestepensjon med særaldersgrenser og den såkalte 85-årsregelen).
 |
| FAFO-FORSKER Roy A. Nielsen har dykket ned i tallene over bruken av tidligpensjonerin i kommunal sektor. |
I fylkeskommunene er den tilsvarende forventende alderen rundt 61 år og syv måneder (61,6) – i skolesektoren 62 og et halv år (62,5).
3 av 4 vil ta ut pensjon før fylte 67 år.
Stabilt – men ikke i skolesektoren
Tallene har stått så å si på stedet hvil siden 2002. Forventet pensjoneringsalder har altså i hovedsak ikke endret seg for gruppen som helhet. Ett unntak peker seg imidlertid ut: I skolesektoren har pensjoneringsalderen steget.
I kommunene tidligpensjonerte hver fjerde ansatte seg som 62-åring – og den samme andelen sluttet som 67-åring.
Les også: Kommuneansatte har liten kunnskap om pensjonsreformen
I skolesektoren har tidligpensjonering sunket drastisk: I 2002 var én av fem anslått å pensjonere seg som 67-åring, mens dette hadde økt markert i 2012.
Kvinner går tidligere
De samme forskjellene viser seg når man ser på kjønnsfordelingen. I kommunesektoren forventes kvinner å pensjonere seg mer enn to år tidligere enn menn – et økende sprik mellom kjønnene siden 2002.
I skolesektoren er forskjellen kun på ett år. Både her og i fylkeskommunene har kjønnsforskjellene i pensjoneringsalder stått i ro.
Alt i alt har det vært en svak økning i andelen kvinner som pensjonerer seg før AFP-alderen – fylte 62 år siden 2004.
Blant kvinner har dessuten bruken av delpensjon økt.
Utbredt med uførepensjon
Med 2012 som utgangspunkt, forventes mange av 50-åringene i kommunal og fylkeskommunal sektor å gå av med uførepensjon. Nesten 3 av 10 opp til 62 år og 4 av 10 opp til 67 år.
Bruken av AFP er lavere for dem mellom 62 og 67 år (1 av 5).
Ut fra datagrunnlaget, synes årsakene til uførepensjon å henge sammen med alder, arbeidstid, arbeidssted og særlig yrkestilhørighet.
Ansatte som har små deltidsstillinger har størst risiko for å bli uføre. Dette har selvsagt en naturlig forklaring ved at en stor andel arbeider nettopp i små stillinger på grunn av dårlig helse i utgangspunktet.
Store forskjeller i type jobb
Nielsen har også brutt ned tallene og sett på ulike yrkesgrupper. Her fant han som forventet store forskjeller.
Ingeniører og teknikere og saksbehandlere har høy forventet pensjoneringsalder. Syke- og hjelpepleiere, førskolelærere, kontoransatte og renholdere har lav.
Blant flere av yrkesgruppene har samtidig det beregnede mønsteret i pensjoneringsalder endret seg siden 2002. 2012-generasjonens sykepleiere, leger, førskolelærere og saksbehandlere forventes å ta ut pensjon noe tidligere enn før, ingeniører og teknikere noe senere.
Størst forskjell finner man blant kontoransatte og førskolelærere. Her har forventet pensjoneringsalder for de kontoransatte sunket fra 61 år i 2002 til 59 år i 2012, og fra 60 til 58 år blant førskolelærere.