Historien startet for alvor ved lønnsoppgjøret i 2014. Fellesforbundet reiste krav om at tjenestepensjonene skulle avtalefestes, og at de måtte organiseres på en mer kostnadseffektiv og samordnet måte. Partene ble enige om å utrede ordninger som kan gi arbeidstakerne medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene. I tillegg var ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifte et viktig område. Jobbskifter kan nemlig gi store tap i pensjonen.

Personlig pensjonskonto

Nå er utredningene ferdige, og Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om en modell. Den går ut på at arbeidstakerne oppretter en personlig pensjonskonto. Formålet er blant annet å ivareta pensjonsopptjening ved jobbskifte. Arbeidsgiver betaler inn til pensjonskontoen og arbeidstaker tar kostnadene, men kan selv velge leverandør i markedet. I tillegg foreslår de at den enkelte arbeidstakeren i tillegg kan spare til pensjon på denne kontoen.

Les hele uttalelsen fra Fellesforbundet og Norsk Industri

Les utredningene fra Gabler og Deloitte.

Forslagene vil kreve endringer i lov om innskuddspensjon. 

Lav pensjon i varehandelen

Handel og Kontor (HK) og Hovedorganisasjonen Virke har også fått laget en utredning om tjenestepensjon i varehandelen. Den er laget av Lillevold & Partners og Fafo. Rapporten gir ingen anbefalinger, men skal tjene som et faktagrunnlag for partene.

Denne utredningen viser blant annet at ansatte i detaljhandelen ofte har den laveste innskuddsordningen. Et overveldende flertall risikerer å få mindre enn 2/3 av lønna når de går av med pensjon.

Handel og Kontor mener at dette klart viser behovet for tariffesting og brede fellesordninger som kan redusere kostnadene og gjøre det mulig å forbedre pensjonsopptjeningen. Men, også Virke avviser tariffesting.

Sprik på arbeidstakersiden

Selv om situasjonen i begge disse tariffområdene er like i den forstand at arbeidsgiversiden avviser avtalefesting, er altså arbeidstakersidens tilnærming og posisjon for å løse pensjonsutfordringene svært forskjellige. Men, skulle Fellesforbundet oppnå tariffesting av høyere sparing enn minstekravet på 2 prosent vil det være noe nytt i privat sektor.

Arbeidstakerne må ta kostnaden

Fafos pensjonsekspert og en av forfatterne bak utredningen til HK og Virke, Jon M. Hippe, mener at det er særlig interessant at det kan se ut som om Fellesforbundet har forlatt kravet om at det er arbeidsgiver som skal betale kostnadene ved en aktiv tjenestepensjon. Ved individuelle pensjonskonti – slik som Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om - er det arbeidstakerne som må betale administrasjonskostnadene. Det kan selvsagt kompenseres med mer sparing fra arbeidsgiver, men det vil i praksis variere i hvilken grad man kan få det til.

Brudd på fagbevegelsens prinsipper

Hippe sier til frifagbevegelse.no at forslaget fra Fellesforbundet og Norsk Industri er et brudd på fagbevegelsens prinsipper.

-  Dette er et brudd med fagbevegelsens syn om at vi skal kollektive ordninger, sier han.

Hippe mener at den kanskje viktigste bekymringen er at den enkelte arbeidstaker ikke vil ha markedsmakt nok til å holde kostnadene nede.

Advarer mot regelendring

Videre peker Hippe på at en regelendring vil åpne for alle bedrifter å tilpasse seg. I områder uten tariffavtale eller uten pensjon i avtalene, som for eksempel i varehandelen, kan en slik adgang til individuelle konti medføre at enkeltarbeidsgivere fritt kan gjøre pensjonsforholdene dårligere ved å konvertere fra kollektiv til individuell innskuddspensjon.

 Les også: Pensjon – en oversikt (arbeidslivet.no, april 2015).