Norge har i løpet av de siste årene gjennomført den største omleggingen av pensjonssystemet siden innføringen av folketrygden i 1967. Det nye systemet for folketrygden trådte i kraft 1. januar 2011. Nå kan du tjene opp pensjon i folketrygden fra du er 13 til 75 år.
Den nye folketrygden trådte i kraft 1. januar 2011, og innebærer at man kan tjene opp pensjon hvert år man arbeider fram til fylte 75 år. Det spares opp 18,1 prosent av inntekten hvert år. Pensjonssparingen, eller pensjonsbeholdningen som den kalles, reguleres opp med lønnsveksten i samfunnet.
Arbeidstakere i privat sektor kan ta ut sin pensjon når de vil etter fylte 62 år. De kan også fortsette å jobbe så mye de vil ved siden av, uten å tape pensjon. Venter man med å ta ut pensjon, blir den årlige pensjonsutbetalingen større. Muligheten for å ta ut pensjon avhenger imidlertid av at man har en samlet pensjon over et minstenivå fra folketrygden og AFP.
Levealdersjustering
Din årlige pensjonsutbetaling bestemmes av hvor mye man har spart opp og hvor mange år man forventes å leve ved uttak av pensjon. Den årlige pensjonen bestemmes dermed av et delingstall som blir fastsatt særskilt for ulike årskull. Delingstallene fastsettes endelig det året årskullet fyller 61 år. Det er dette som kalles levealderjustering. Levealdersjusteringen innebærer at nye pensjonister må arbeide noe lenger for å oppnå samme pensjon som eldre årskull, hvis levealderen i befolkningen øker.
Regulering
Den løpende pensjonsutbetalingen skal reguleres tilsvarende lønnsveksten i samfunn, men fratrukket 0,75 prosent. Hensikten er at pensjonene skal få en regulering tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, det vil si noe lavere enn det lønningene i snitt oppreguleres for de som er i arbeid.
Det er også to andre elementer i pensjonsreformen: Innføring av obligatorisk tjenestepensjon og reformering av avtalefestet pensjon (AFP).
Har du spørsmål til en av Fafos forskere om dette temaet?
Send en e-post til [email protected]