Stortinget har vedtatt en ny tjenestepensjonslov som trådte i kraft fra 2014. Én klar hensikt med loven var å utvide bedriftenes valgmuligheter. Den skulle gi et alternativ til bedrifter som vurderer overgang fra ytelsespensjon til innskuddspensjon, med såkalte «hybride tjenestepensjoner».
Bedriftene kan nå opprette slike ordninger, som har egenskaper fra både ytelsespensjoner og innskuddspensjoner. Det blir med andre ord en mer balansert risikofordeling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
I ytelsesordningene er det nemlig en ensidig risiko for arbeidsgiver, og i innskuddsordningene en ensidig risiko på arbeidstakerne. Men om dette skjer, gjenstår å se.
|
Hva er forskjell på innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjon?
I innskuddsbaserte ordninger bestemmes pensjonen av summen av de årlige innbetalingene fra arbeidsgiver og den løpende avkastningen på den oppsparte kapitalen. I en ytelsesbasert ordning vet arbeidstakeren mer hva som er i vente. Den innebærer nemlig at pensjonen er en viss prosent av sluttlønna, og at arbeidsgiver betaler inn det som er nødvendig for å nå dette målet.
|
Da innskuddspensjonsloven ble vedtatt i 2001, fikk bedrifter uten pensjonsordning for sine ansatte et alternativ til de tradisjonelle ytelsespensjonene. Tjenestepensjon ble obligatorisk fra 2006, og da skjøt innskuddspensjonene virkelig fart.
Samtidig har mange bedrifter gått over fra ytelsespensjonsordning til en innskuddsordning i løpet av de siste 8–10 årene. Ved utgangen av 2012 hadde nesten 1,1 millioner arbeidstakere en innskuddspensjonsordning. Ytelsespensjonene omfattet litt over 300 000 arbeidstakere i 2012, en reduksjon på om lag 200 000 sammenlignet med 2003.
Med andre ord: Innskuddspensjonene har klart tatt over «hegemoniet» i privat sektor.
I innskuddsordningene sparer bedriftene en viss prosent av arbeidstakernes lønn hvert år. Slik er satsene fra og med 2014:
- Maksimal sparesats er 7 prosent av lønn opp til 12G (1G= 85 245 (2013-tall)).
- Bedriftene kan ha et tilleggsinnskudd på inntil 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G
- Minimum sparesats er 2 prosent av lønn
Tidligere var maksimalsatsen 5 prosent av lønn mellom 1 og 6 G og 8 prosent av lønn mellom 6 og 12 G. Men det store flertallet har mye mindre enn dette. I 2008 hadde nesten 60 prosent av arbeidstakere med innskuddspensjon minsteinnskuddet etter lov om obligatorisk tjenestepensjon på 2 prosent av lønn.
Andelen arbeidstakere med minsteinnskudd har senere falt noe hvert år, og utgjorde i 2012 48,5 prosent.
Dette betyr ikke nødvendigvis at bedriftene øker innskuddene. Den mest sannsynlige forklaringen er at bedrifter som går fra ytelsesordning til innskuddsordning har høyere innskuddssatser.
Kapitalen i innskuddsordningene vokser naturlig i et høyt tempo, fra vel 3 milliarder kroner i 2003 til 69 milliarder kroner i 2012. Kapitalen i innskuddsordningene vil passere 100 milliarder i løpet av 2014.
Vanskeligere for uføre
Uføreordninger var svært utbredt i ytelsespensjonsordningene. I innskuddspensjonene har bare vel 40 prosent av arbeidstakerne en supplerende uføreordning (2012).
En annen forskjell er at de fleste uføreordningene i ytelsespensjonene har fripoliseoppbygging. Dette gjør at man kan ta med seg opparbeidede rettigheter ved skifte av arbeidsgiver.
For de med uføredekning i innskuddspensjonen, er det mindre enn 2 prosent som har fripoliseoppbygging.
Hvorfor er ytelsespensjon på vei ut?
Det er flere forklaringer på hvorfor de ytelsesbaserte sluttlønnsordningene i privat sektor er under press. Det har sammenheng med lavt rentenivå, høy lønnsvekst og økende levealder.
Disse faktorene innebærer betydelige årlige tilleggspremier for bedrifter med sluttlønnsordninger. Årsaken er at ordningene til en hver tid skal være finansiert. For å si det enkelt: når en bedrift «lover» en fremtidig pensjon på for eksempel 66 prosent av sluttlønna (inklusive folketrygden), må det puttes inn penger hvert år for å finansiere denne fremtidige pensjonsytelsen.
Går renta ned, må bedriften putte inn mer penger for å dekke sine forpliktelser. Øker lønna mer enn antatt, må det også puttes inn mer penger.
Det samme hvis levealderen øker og pensjonene skal utbetales over et lengre tidsrom. I tillegg har endringer i regelverket for hvordan pensjonskostnadene skal håndteres regnskapsmessig skapt utfordringer.
Kort sagt, ønsker ikke bedriftene lenger å ha slike ordninger. De er for uforutsigbare.
Hva nå?
Det private tjenestepensjonsmarkedet har endret karakter de siste 10 årene. Et interessant spørsmål er hvordan utviklingen videre kommer til å bli.
Vil de hybride produktvariantene «overta» de gjenværende sluttlønnsordningene? Vil bedrifter med innskuddspensjon gå over til hybride ordninger? Eller vil innskuddsordningenes vekst fortsette og kanskje stå igjen som den eneste ordningen i privat sektor?
Signalene så langt tyder i hvert fall på at innskuddsordningene fremstår som den klart mest attraktive ordningen.