Etter at mange av de tradisjonsrike ordningene for ytelsespensjon har blitt avviklet, har mengden fripoliser økt dramatisk. I dag er halvparten av privat sektors «pensjonsformue» blitt omgjort til fripoliser.
Selv om temaet er lite oppe i offentligheten, representerer de nesten to millioner fripolise- kontraktene til sammen en svimlende verdi på rundt 235 milliarder kroner.
Og ytterligere små skred av nye fripoliser vil trolig komme inn i pensjonssystemet ettersom flere ytelsesbaserte ordninger avvikles i norske bedrifter, fortalte Fafo-leder og pensjonsforsker Jon M. Hippe under et Pensjonsforum-møte om fripoliser 13. juni.
 |
| FAFO-LEDER Jon M. Hippe skisserte en rekke spørsmål om hvordan vi bedre kan få gitt de norske fripolisene bedre kår i tiden framover. |
– Fra å være et lite fenomen, har fripolisene nå blitt til store verdier som først og fremst omfatter alderspensjon. Dette har altså utviklet seg til å utgjøre en enorm alderspensjonskapital, sa han under sin innledning.
Hva er en fripolise?
Fripoliser er et slags «verdipapir» for pensjon, underlagt egne regler. I korte trekk står de for en måte «å fryse» de pensjonsrettighetene man har opparbeidet seg når kilden til nye innskudd eller reglene for pensjonsordningene forsvinner.
Man kan oppnå en fripolise på to måter:
1. Når en person slutter i en stilling hvor man har vært underlagt en ordning for ytelsespensjon – og dermed «avbryter» pensjonsavtalen man har vært en del av – vil han eller hun få med seg den allerede oppsparte pensjonen i form av en fripolise.
Var man derimot tilknyttet en ordning for innskuddspensjon, får man med seg et såkalt pensjonskapitalbevis. Ordningen deler mange likhetstrekk med fripoliser, men er underlagt andre regler.
2. Man vil også kunne få fripoliser dersom arbeidsplassen går over fra en pensjonsordning til en annen – da uten at man nødvendigvis slutter i jobben.
En person kan dermed fort ha fått flere fripoliser fra mange ulike arbeidssteder.
Under sin innledning, la Hippe vekt på at utformingen av fripoliser er nært knyttet til utviklingen og administreringen av livsforsikringer i Norge før 1. verdenskrig (se fakta).
Ytelsespensjon var lenge standarden i det private næringslivet. I nyere tid har imidlertid nye former for pensjonssparing blitt innført, med stor vekt på innskuddsmodellen. Lovgivningen har i liten grad lagt til rette for revitalisering av ytelsespensjon.
Lekker penger
Det store spørsmålet, som ble debattert i detalj under Pensjonsforum-møtet, er imidlertid hva som skjer med disse rettighetene og verdiene når de først har blitt en fripolise.
Disse er nemlig i utgangspunktet knyttet til den såkalte beregningsrenta. Denne er såpass lav slik at realverdiene i fripolisene raskt daler som følge av lønnsvekst og inflasjon.
– Det avgjørende spørsmålet er om hvordan man kan la forsikringsselskapene investere slik at de kan levere en avkastning som overstiger beregningsrenten. Dette utløser imidlertid en rekke tekniske spørsmål, ifølge Hippe.
Han la særlig vekt på to overordnede problemer under sin innledning:
- Dagens mobile arbeidsmarked: Hyppige jobbskifter, gjør at mange sitter med flere fripoliser. At karrierens pensjonsopptjening fordeles på flere fripolisene vil imidlertid raskt svekke hva man til slutt ender med å få i pensjonen.
- Den nevnte beregningsrenten: Har vært standarden for beregning av framtidig avkastning – og dermed pensjonsutbetalingenes størrelse. Reduserer premien arbeidsgivere må betale, men pengene som står på konto må ha en avkastning utover beregningsrenta for å holde følge med inflasjon og lønnsvekst.
Det skjer ofte ikke. På sikt synker fripolisene dermed i realverdi, noe som særlig unge vil kunne merke godt.
Nytt: Fripolisen kan investeres
Ett lenge varslet forsøk på å øke avkastningen ble da også lansert fjorten dager etter Pensjonsforum-møtet.
27. juli annonserte nemlig Finansdepartementet at forsikringsselskapene kan inngå avtale om «fripoliser med investeringsvalg». Regelen trår i kraft fra 1. september 2014.
Dermed må ikke fripolisene være bundet til en årlig garantert rente. Du kan velge å investere verdiene gjennom aksje- og fondsforvaltning.
Til gjengjeld innebærer dette en personlig risiko.
– Problemstillingene når det gjelder fripoliser er mange og store målt i kroner og personer. Fripoliser med investeringsvalg peker på én vei ut av en del av dagens problemer. Dette kommer til å bli et nytt marked som særlig kan bli viktig for unge arbeidstakere. Men det individuelle valget innebærer også at man mister garantien, og påtar seg en individuell risiko for å tape penger, understreket Hippe da temaet kom opp.
Krav om større pengereserver
Forsikringsselskapene, som forvalter fripolisene, har fått krav om å starte en «oppreservering» av kapital som garanti for at de eksisterende rettighetene fripolisene står for vil kunne vare livet ut for den enkelte.
I tillegg gjør økt levealder at mange private pensjonsordninger som ikke er levealderjustert – da først og fremst de gamle ordningene for ytelsespensjon – vil bli langt dyrere.
Hvor stor frihet livselskapene skal ha i utformingen av et nytt system for fripoliser er et åpent spørsmål. Kapitalkrav, overskuddsmodell og sluttgaranti er sentrale stikkord, ifølge Hippe.
- Skal man godta en lavere avkastning for fripoliseinnehaverne for å finansiere at perioden med oppreserveringen blir kortere?
- Hvor skal pengene til «bufferen» komme fra – og hvem skal den være ment å beskytte?
- Skal selskapene få bygge opp høyere buffer for å kunne ta økt risiko?
Hippe satte også spørsmålstegn ved utformingen av regler for konkurranse i markedet for fripoliser.
Da ikke bare i form av hvor mange aktører som er på markedet, men også betingelser for konkurranse under perioden for oppreservering som man nå er i gang med.
Behov for en ekspertgruppe?
Alt i alt vil det kunne være motsetninger mellom interessene til vanlige folk («eierne» av fripolisene), bedrifter som ennå har ansatte med ytelsespensjon, livselskapene og de regulerende myndighetene. Hvordan skal man fordele finansiering og risiko? Mange aktører har kommet med svært ulike forslag til løsninger.
For å legge et trykk på dette arbeidet, tar Hippe til orde for å etablere en fripolisekommisjon som kan utrede og ta stilling til disse spørsmålene.
For mye tyder på at spørsmålet om ytelsespensjon og tjenestepensjon ut over innskuddspensjon blir et spørsmål om fripoliser eller fripoliseregulering, vektla Hippe.
– Selv om ytelsespensjonen avvikles, forsvinner ikke disse problemstillingene. Fripoliser kan være i ferd med å bli et permanent tema innen pensjon, og ikke bare et sidespor eller en bieffekt av andre debatter, sa han.