Varehandelen har så langt fått lite oppmerksomhet når det gjelder seniorpolitikk. En ny Fafo-rapport har derfor undersøkt betingelsene for god seniorpolitikk i disse bransjene.
Her kommer det fram at arbeidet med seniorpolitikk i varehandelen står overfor en del utfordringer knyttet til kjennetegn ved bransjen, ifølge rapporten:
- Lav organiseringsgrad: Gjør at det kan være vanskelig å nå frem til virksomhetene. Dette er en utfordring for det partsbaserte seniorpolitikkarbeidet.
- Lite strategiske: Varehandelen har i mindre grad en personalpolitisk strategi for hvordan den skal beholde og videreutvikle seniorarbeidstakere. Fafos intervjuer viser at den store forskjellen her går mellom store butikker (særlig de som er del av en kjede) og små.
- Lavt engasjement? Problemene med å rekruttere bedrifter til undersøkelsen kan tyde på manglende engasjement eller prioritering av seniorpolitikk i bransjen. Siden forskerne også ble avvist av seniorene selv enkelte steder, kan det være et tegn på at man har et negativt eller lite engasjert forhold til seniorbegrepet. I så fall er det et holdningsarbeid å gjøre overfor bransjen.
Fordeler – og ulemper – ved å være liten
De små virksomhetene har samtid et tettere arbeidsfellesskap mellom leder og ansatt, der man ser og anerkjenner hverandre uavhengig av alder.
Små enheter kan i større grad enn andre deler av arbeidslivet ha utfordringer med tilrettelegging for slitne seniorer i form av andre oppgaver eller fritak fra en del av de ordinære oppgavene. Redusert arbeidstid kan dermed forstås som en individuell tilpasning. Spørsmålet er om dette er en ønsket eller uønsket tilpasning.
Seniorene i varehandelen har en relativt høy andel som arbeider heltid (77 prosent i 2015), men dette avtar noe frem til 60 år, og deretter tiltar reduksjonen frem til omtrent 70 år for å deretter flate ut på rundt 40 prosent.
Spiller aldersgrensene inn?
Et annet tema som kom opp i arbeidet med rapporten, var diskusjonen rundt øvre aldersgrenser og bedriftsinterne aldersgrenser.
Da arbeidsmiljølovens øvre aldersgrense (alderen der arbeidsgiver kan si opp med alder som eneste begrunnelse, § 15-13a) ble økt fra 70 til 72 år i 2015, startet det en debatt om hva dette ville bety for virksomhetene.
Den generelle aldersgrensen på 72 år handler kun om at den ansatte mister stillingsvernet ved 72 år. Bestemmelsen medfører ikke plikt til å fratre, så sant ikke arbeidsgiver krever det. Dermed kan ansatte fortsette å jobbe så lenge de og arbeidsgiver er enige om det.
En tilpasning til disse lovendringene er bedrifter som før ikke hadde intern aldersgrense, som velger å innføre intern aldersgrense på 70 år. Ulempen med intern aldergrense er at den stiller vilkår om at denne må praktiseres konsekvent, det vil si at alle ansatte i utgangspunktet må fratre ved 70 år.
For butikker som er del av en kjede, vil kjedens eventuelle innføring av bedriftsintern aldersgrense også pålegge dem å avslutte arbeidsforholdet for sine ansatte ved 70 år. Det betyr at butikker som før har hatt eldre ansatte, må legge om praksis.
Hvor utbredt dette er i norske butikkjeder, kan ikke forskerne si noe om ut fra denne undersøkelsen. De peker likevel på at det kan ha seniorpolitiske konsekvenser hvis man må si opp ansatte over 70 år der både lokal leder og den ansatte selv ønsker videreføring av arbeidsforholdet.
Selvsagt er det seniorpolitisk svært vellykket hvis man klarer å holde en ansatt i arbeid til 70 år, påpeker forskerne, men det kan også finnes unntak som både kan og vil arbeide lenger.
Gjelder nær 80 000 seniorer
Butikker finnes over hele landet og sysselsetter gjerne lokalt. Andelen unge ansatte (under 25 år) er langt høyere i varehandelen generelt, og i detaljhandelen spesielt, enn i øvrige næringer.
Dette kan tyde på at butikkjobb lar seg kombinere med skole og studier, men at mange av de unge ikke blir værende i bransjen.
I november 2015 var 14 prosent av lønnstakerne i Norge ansatt i varehandelen. Til sammen utgjorde de over 330 000 personer. Mer enn 78 000 av disse var 50 år eller eldre. Dermed var omtrent hver fjerde ansatte i varehandelen seniorer.
Andelen seniorer var lavest i detaljhandelen og høyest innen agentur- og engroshandel. Et klart flertall av seniorene i varehandelen arbeider i full stilling.
I 2000 arbeidet nesten 70 prosent av seniorene heltid, og andelen økte til 77 prosent i 2015. Det vil si at de som har butikkjobb som sin yrkeskarriere, hovedsakelig jobber heltid, mens ungdommene i vesentlig større grad jobber deltid.
|
Fafo-rapporten har kartlagt situasjonen for seniorer i varehandelen gjennom registerdata, spørreundersøkelse til ledere (Seniorpolitisk barometer), og en caseundersøkelse i et utvalg bedrifter. Les mer om utvalg og metode i rapporten.
|