Det finnes flere statistiske mål for å fange opp andelen unge som står utenfor arbeidslivet, eller står i fare for å marginaliseres. I Norge har man vært særlig opptatt av å se på unges trygdebruk, eller unge som «naver».
Dette gjenspeiles i statikk over andelen unge som mottar sosialhjelp eller uføretrygd. En annen mye studert variabel er frafallsprosent av unge fra videregående skole. Statistikk over ungdomsarbeidsledighet er også en tilnærming.
En alternativ tilnærming er altså å se på andelen unge «NEET». Både OECD og EU publiserer nå jevnlig statistikk, hvor «NEET» (Not in Employment, Education or Training) inngår i rapporteringen.
Også i Norge har dette målet blitt vanligere. Fordelen er at «NEET» omfatter alle unge utenfor utdanning og arbeid. Ulempen er at man får en mer sammensatt gruppe, som inkluderer både arbeidsledige som søker jobber, personer som har tatt seg et friår for å reise, samt uføre eller personer med funksjonshemminger, rus- eller psykiske problemer.
100 000 NEETere i Norge
I en ny Fafo-rapport er det benyttet registerdata over alle personer i befolkningen mellom 18 og 30 år til finne andelen som ikke registrert hverken i utdanning eller i arbeid.
Vi fant at i 2009 var 14 prosent i denne aldersgruppen NEET – altså et atskillig høyere tall enn i arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Dette utgjør over 100 000 unge personer. 12 prosent av unge i aldergruppen 18–30 år er registrert som NEET tre år på rad.
Å være utenfor arbeid og utdanning over en lengre periode er en særlig utfordring, og kan ende med et varig utenforskap. Tallene tyder på at dersom man først har blitt NEET i ung alder, så er dette noe som vedvarer over tid.
Den mest brukte kilden for å kartlegge NEETerne er arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Basert på tall fra AKU var om lag 6 prosent av alle unge mellom 15 og 29 år NEET i 2009
Ulempen med AKU er at dette er en utvalgsundersøkelse, og det er heller ikke mulig å følge individer over tid.
Går NEETerne til NAV?
Det har vært debatt om det er for mange unge som mottar trygd fra NAV. Fafo har brukt registerdataene til å kartlegge andelen NEET som også mottar en trygdeytelse, som for eksempel arbeidsledighetstrygd, sosialhjelp eller en midlertidig helserelatert ytelse. De som er varig uføre er utelatt, fordi denne gruppen ikke er aktuell for arbeidsmarkedet.
Litt over 60 000 av de vel 100 000 NEETerne mottar en trygdeytelse. Om lag 40 000 personer står uten noen form for registrert inntekt, eller som har en inntekt som er så lav at det ikke går an å leve av den.
Det vil si at om lag 5 prosent av alle unge mellom 18 og 30 år ikke er i arbeid eller utdanning, og heller ikke har noen inntekt eller trygd fra NAV.
Hvem som forsørger dem er det vanskelig å si på bakgrunn av registerdata. Sannsynligvis er disse forsørget av familie, enten foreldre eller samboer/ ektefelle. Her kan det også være personer som lever av svart arbeid eller annen form for kriminell aktivitet, og som ikke gjenfinnes i registerdataene.
NEET – et nyttig supplement
«NEET» er et nyttig supplement til annen statistikk over unge som faller utenfor arbeidslivet. Tidligere forskning har i stor grad vært opptatt av unge som mottar trygd.
Siden Fafos analyser viser at det er en stor andel unge (fem prosent) som faller utenfor både trygd, arbeidsliv og utdanning, er det viktig å få bedre kunnskap – ikke bare om unge som «naver», men også unge som er «NEET».