Personer med varig svekket helse kan ha rett på uførepensjon. Nedenfor finner du hvilke vilkår folketrygd-loven har satt for at NAV skal godkjenne en søknad.
Gjennomgangen er hentet fra Fafo-rapporten Uførereformen: Konsekvenser for yrkesaktiviteten skrevet av Fafo-forskerne Magne Bråthen og Roy A. Nielsen.
1: Man må være mellom 18 og 67 år
Ifølge formålsbestemmelsen skal uførepensjon sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av «sykdom, lyte eller skade». Som utgangspunkt er ordningen derfor ment å omfatte de som tilhører de yrkesaktive aldersgruppene.
Nedre aldersgrense for rett til uførepensjon ble hevet fra 16 år til 18 år fra 1. januar 1998. Endringen ble begrunnet med at det var et behov for å harmonisere aldersgrensene i stønadsordningene for unge uføre for bedre å kunne målrette ytelsene og stimulere yngre funksjonshemmede til attføring og arbeid.
Det ble også fremhevet at det bør være samsvar mellom det tidspunkt foreldrenes forsørgelsesplikt opphører og det tidspunkt ungdom får selvstendig rett til livsoppholdsytelser fra det offentlige.
Øvre aldersgrense for rett til uførepensjon har sammenheng med at aldersgrensen for rett til alderspensjon er 67 år.
2: Man må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før man ble ufør
Selv om det i utgangspunktet er et vilkår for rett til uføretrygd at man fortsatt er medlem i folketrygden, er det gjort enkelte unntak.
En uføretrygdet som ikke er medlem i folketrygden, kan få innvilget uføretrygd dersom hun eller han har minst 20 års trygdetid (botid). Botid vil være tid som medlem i trygden fra fylte 16 år, eller fra det tidspunkt vedkommende ble medlem.
Vilkåret om minst 20 års botid kan derfor tidligst være oppfylt ved fylte 36 år (20 år etter fylte 16 år).
3: Sykdom, skade og/eller lyte må være hovedårsaken til at inntektsevnen er nedsatt
Bestemmelsen i folketrygdlovens § 12-6 spesifiserer nærmere det medisinske vilkåret for rett til uførepensjon. Ordet sykdom er det mest omfattende av begrepene. Det omfatter både fysiske og psykiske tilstander, medfødte og påførte.
Sykdomsbegrepet skal være vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Med begrepet skade forstås personskade som påføres utenfra, for eksempel ved trafikkulykker, arbeidsulykker, hjemmeulykker osv, mens lyte i denne sammenhengen betyr medfødte tilstander, som for eksempel psykisk utviklingshemming.
Funksjonsnedsettelsen må utgjøre hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen/arbeidsevnen. Hvis den medisinsk betingede funksjonsnedsettelsen ikke har avgjørende betydning for vedkommendes yrkesmuligheter, vil årsakskravet ikke være oppfylt.
4: Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført
Alle som har fått sin inntektsevne/arbeidsevne nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, har rett og plikt til å medvirke aktivt for å gjennomføre hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak med sikte på å komme tilbake i arbeid.
Før det kan innvilges uføretrygd, må derfor personen ha gjennomgått en slik behandling og deltatt på tiltak. Behandling betyr medisinsk oppfølging for sykdom, skade eller lyte.
Behandlingen skal ta sikte på å bedre inntektsevnen. Dette kan blant annet være medikamentell behandling eller operasjon. Med individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak menes alle former for arbeidsrettede tiltak som kan øke inntektsevnen og hjelpe personen til å skaffe seg arbeid, øke arbeidsinnsatsen eller beholde lønnet arbeid.
Arbeidsrettede tiltak kan blant annet være arbeidsutprøving og utdanning. Tiltakene kan være bedriftsinterne eller det kan være tiltak gjennom NAV.
5: Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten.
For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uføretrygd settes frem, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent.
Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på hjemstedet eller andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid.
Inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre (inntekt etter uførhet), sammenlignes med inntektsmulighetene som vedkommende hadde før uføretidspunktet (inntekt før uførhet).
Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen, skaden eller lytet oppsto.
Flere relevante artikler: