Den «andre sjansen» til å fullføre videregående viktig for mange, skal man dømme ut fra 1973-kullets livsløp.
Debatten om frafallet innen videregående opplæring er en av de mest dominerende og lidenskapelige når det gjelder utdanning i Norge. Særlig den høye andelen som hopper av yrkesfag får politikere og arbeidslivets organisasjoner til å kreve handling.
Like fullt er det likevel ikke slik at en «dropout» eller videregående-vegrer er en person evig tapt for utdanningssystemet, ifølge Fafo-notatet «Voksne som tar fagbrev».
 |
| FORSKERNE (f.v.) Bernt Bratsberg, Torgeir Nyen og Oddbjørn Raaum står bak Fafo-notatet. |
Her ser Fafo-forsker Torgeir Nyen og Frisch-forskerne Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum på hva som skjer etter at disse «frafalne» – enten personer som har avbrutt opplæringen eller som av fri vilje har valgt ikke å begynne på videregående opplæring – fyller 25 år.
Året var 1973
For å klargjøre dette, har forskerne sett på hvordan ett årskull har forholdt seg til utdanning opp gjennom livet. De valgte da de nær 60 000 personene som i 2013 fylte 40 år – 1973-årgangen.
Som 20-åringer hadde 4 av 10 av disse ikke fullført videregående skole. I løpet av de fem følgende årene hadde dette endret seg for ganske mange, men som 25-åringer utgjorde fremdeles andelen uten fullført videregående hver fjerde person.
Gjør man et hopp på 15 år, til de fyller 40 år, har imidlertid denne gruppen ytterligere skrumpet. I løpet av disse årene har ytterligere 7,6 prosent av hele årskullet fullført videregående skole. Andelen som ikke hadde fullført videregående som førtiåringer var da begrenset til 1 av 5.
I sum vil dette si at blant personer som ikke hadde fullført videregående som 25-åringer, skulle hver fjerde person oppnå dette før førtiårsdagen.
Andelen 1973-fødte med fullført videregående
– fra 17 til 40 års alder
Praksiskandidat og allmennfag vanligst
Ser man på hvordan personer uten fullført videregående som 25-åringer oppnådde sine vitnemål, framgår det at de aller fleste valgte veien som praksiskandidat. Dette gjelder for mer enn en tredjedel av denne gruppen.
- Fullføring av allmennfag, eller alternative overganger til høyere utdanning, (for eksempel den såkalte Y-veien), ble oppnådd av ytterligere en tredjedel.
- Fagbrev som voksenlæring ble også oppnådd for en sjettedel av gruppen.
- I tillegg oppnådde en litt større sjettedel yrkesfaglig kompetanse uten fagprøve som tidligere var et alternativ blant annet i hjelpepleierutdanningen.
- Et betydelig antall av dem som fullførte én videregående opplæring før fylte 25 år tok dessuten et ekstra fagbrev de påfølgende 15 år.
Flere artikler basert på notatet:
Flere artikler om yrkesfag: