Mange jobber handler om å løse praktiske oppgaver i den fysiske verden. Likevel vil svært få arbeidstakere helt kunne unngå å måtte bruke datasystemer på arbeidsplassen.
Norge er på verdenstoppen i kravet om digital kompetanse. Hele 84 prosent av norske arbeidstakere benytter PC i arbeidstiden, ifølge en tidligere kartlegging.[1] 96 prosent, inkludert mange som ikke bruker datasystemer på jobb, oppgir at de har «erfaring med bruk av PC i dagliglivet», viser tall fra den såkalte PIAAC-undersøkelsen – en slags PISA-test for voksne.
En ny Fafo-rapport har undersøkt hvordan IKT-kompetanse varierer hos ulike grupper av arbeidstakere. Sammenhengen mellom ferdigheter og bruk står sentralt. Hvordan hanskes arbeidsplassene med å innføre nye datasystemer? Og hvordan kan arbeidsgiverne best legge til rette for å heve IKT-kompetansen til de ansatte?
1 av 6 sliter med å henge med
Selv om Norge ligger høyt på lista over befolkninger med gode teknologiske evner er det ikke sikkert at dette er nok.
I takt med blant annet effektivisering og outsourcing vil teknologi kunne spille en økende rolle på norske arbeidsplasser. Omfanget av kompetanse blant norske arbeidstakere kan da rett og slett bli for lite, hviskes det om i offentlige utredninger og i næringslivet.
Allerede i dag oppgir ansatte innen enkelte næringer at de sliter med å oppfylle arbeidets krav til datakunnskaper.
Særlig innen undervisning og bygg- og anleggsbransjen er dette utbredt. Her oppgir 1 av 4 at de mangler ferdighetene som trengs.
Totalt sett er andelen som svarer at de ikke har nok digital kompetanse for å oppfylle jobb-kravene på rundt 17 prosent – noe flere enn hver sjette arbeidstaker.
Dømmer man ut fra undersøkelsen mener imidlertid langt færre at manglende data-ferdigheter påvirker karrieren negativt – at ansettelser, lønn eller forfremmelser rammes. Den største andelen som oppgir dette finner man likevel innen industrien og overnatting og servering, hvor rundt hver tiende ansatte oppgir at karrieren rammes negativt.
|
Hva er digital kompetanse?
Definisjonene er mange og tidvis omstridte. I to offentlige dokumenter som Fafo-rapporten trekker fram har imidlertid digital kompetanse blitt definert som:
«Evnen til å forholde seg til og bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og kreativ måte.» (Meld. St. 23 (2012–2013:18))
Mens «digitale ferdigheter» i Utdanningsdirektoratets Rammeverk for grunnleggende ferdigheter defineres som:
«… å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk».
Mer om definisjoner og metodiske spørsmål, se rapportens side 8 og utover.
|
God kultur sprer kunnskap
Selv om enkelte yrker og grupper befinner seg i den digitale revolusjonens baktropp er det ikke slik at arbeidsgiverne står maktesløse i å utvikle de ansattes digitale ferdigheter.
Gjennom to casestudier påviser forskerne at arbeidsplassenes kultur for lærling kan bidra på en god måte til å heve de ansattes digitale kompetanse – og gjøre dem bedre rustet til å ta i bruk mulighetene i den teknologiske utviklingen.
Selv de som mente de hadde dårlig digitalkompetanse, hadde tatt store «digitale steg» fordi arbeidsgiver hadde lagt til rette for at de skulle klare overgangen til det digitaliserte arbeidslivet, ifølge forskernes undersøkelser.
Såkalte «superbrukere» kan være gode spredere av praktisk kunnskap om nye datasystemer. Dette kan være enkeltansatte eller ledere.
Mer om dette i artiklene:
Hvilke grupper sliter mest?
Følgende grupper skåret dårligere enn andre, viser Fafo-forskernes analyser av PIAAC-undersøkelsen:
- SENIORER: Arbeidstakere over 55 år har klart svakest ferdigheter. De under 35 år har tilsvarende sterke ferdigheter.
- UTEN HØYERE UTDANNING: Blant personer som har svake IKT-ferdigheter er utdanningsnivået generelt lavt. Ifølge en foregående SSB-gjennomgang[1] har kun 17 prosent i denne gruppen høyere utdanning. 43 prosent av disse er innvandrere. Snudde de på dette, fant de at i underkant av én av ti med svært gode ferdigheter kun har grunnskole som høyeste utdanning.
- KVINNER: Skårer lavere enn menn om man kontrollerer for utdanning og enda noe lavere kontrollert for alder.
- INNVANDRERE: Ikke-vestlige innvandrere har vesentlig dårligere IKT-ferdigheter enn andre grupper uansett utdanningsnivå og graden av IKT-bruk i jobben.
- Det å være både kvinne og innvandrer er imidlertid ikke nødvendigvis en «dobbelt byrde», påpeker forskerne. Kjønnsforskjellene blant innvandrere er mindre enn i majoritetsbefolkningen.
- IKT-BRUK PÅ JOBBEN: Ferdighetene blant de ansatte vil være høyere enn i jobber som ikke krever slike hjelpemidler. Årsaksforholdene er imidlertid uklare. Funnet kan skyldes både at arbeidsplassen løfter IKT-kompetansen eller at ikke-kyndige ikke søker seg til jobber med slike krav.