I en jobb vil du kunne få ny kunnskap og nye ferdigheter – kompetanse – som er til nytte i helt andre bransjer.
Arbeidstakere med fagbrev mottas i utgangspunktet med åpne armer av kommunene.
Spesielt i helse- og omsorgssektoren skaper samhandlingsreform og endringer i befolkningens alderssammensetning et voksende behov. Elever som fullfører helsearbeiderfaget vil da være viktige rekrutter. For kommunens yngste målgruppe er på sin side barne- og ungdomsarbeiderfaget en kilde til ansatte med faglig bagasje.
Nettopp disse to fagene ble undersøkt av Fafo-forskere i rapporten Har vi lærefag som er relevante for kommunesektoren?, publisert i desember 2011. Her framgår det at fagopplæringen fremdeles har en betydelig svakere forankring i den kommunale helse- og sosialsektoren enn i andre deler av norsk arbeidsliv.
Sterkt fagbehov
Fafos forskere gjennomførte en undersøkelse blant 50 kommunalsjefer for hvert enkelt av disse to kjerneområdene. Innenfor helse oppgir 59 prosent at de forventer å måtte utvide staben de neste tre-fire årene. Det tilsvarende tallet for oppvekstsektoren er 18 prosent.
Når helsesjefene da skal velge ut personer, oppgir 79 prosent av helsesjefene at de vil ha et «ganske» eller «meget» stort behov for å rekruttere personer med fagbrev eller med bakgrunn i yrkesfag, mens 92 prosent oppgir det samme om arbeidskraft med høyere utdanning.
Den tilsvarende fordelingen blant oppvekstsjefene er henholdsvis 50 og 75 prosent.
En av de intervjuede helsesjefene, fortalte Fafo følgende: «Mange av hjelpepleierne nærmer seg pensjonsalderen. Da er det helsefagarbeidere som skal inn. De blir en stabil arbeidskraft i mange år. Høyskolepersonell flytter på seg i større grad. Krumtappene er ofte hjelpepleiere fordi de er så stabile. Jeg tror det samme vil gjelde helsefagarbeiderne.»
Liker fagene
Kommunalsjefene mener fagene har stor betydning for deres behov. 97 prosent (helse) og 84 prosent (oppvekst) mener fagene har «ganske stor» eller «meget stor» betydning.
De svarer tilsvarende positivt til spørsmålet om hvorvidt det at flere ansatte har fagbrev vil øke kvaliteten til de kommunale tilbudene. 75 prosent av helsesjefene mener dette «i stor grad» er tilfelle. Det samme gjør 56 prosent av oppvekstsjefene.
På den annen side, manglet en stor andel av kommunesjefene konkret kjennskap til læreplanene som lærlingene følger. Det gjelder 39 prosent innen helse og 58 prosent innen oppvekst.
Men ingen jobbgaranti
Både helse- og barne- og ungdomsfaget består av to videregående år (VG1 og VG2), før man siste året kan velge mellom VG3 – påbygging til generell studiekompetanse – eller gå ut som lærling i en bedrift eller virksomhet, for eksempel i en kommunal etat.
Nesten alle kommunene Fafo var i kontakt med, hadde på det tidspunktet lærlinger i sving, både i helse- (97 prosent) og oppvekstsektoren (82 prosent).
55 prosent av pleie- og omsorgssjefene oppgir at lærlinger «som regel» får jobb hos dem etter læretiden. For barne- og ungdomsarbeiderne er imidlertid arbeidsmulighetene mindre. 38 prosent får «som regel» tilbud om jobb, ifølge kommunesjefene i sektoren. Ut fra andre undersøkelser, er dette i pleie- og omsorgssektoren trolig i stor grad snakk om deltidsstillinger.
Ifølge Fafos forskere, forsterker de uklare jobbutsiktene trolig lærlingenes ønsker om å bygge videre på fagbrevet ved å ta høyere utdanning eller videreutdanning (helse 47 prosent, oppvekst 52 prosent). Mulighetene for overgang til høyere utdanning har imidlertid ikke vært så gode i praksis.
En stor andel velger også bort læretiden, og tar påbygging det tredje året for heller å oppnå generell studiekompetanse.
Lite tid et problem
Lærlinger trives godt sosialt og i faget. Regelrett mistrivsel begrenser seg til 6 (oppvekst) og 3 prosent (helse), ifølge Lærlingundersøkelsen 2010-11. Noen av lærlingene mener imidlertid de får dårlig opplæring og oppfølging, har uklare arbeidsoppgaver eller er overflødige.
I Fafos spørrerunde blant kommunalsjefer, svarer mer enn hver tredje at det kan være et hinder for å gi god opplæring at «tett oppfølging er vanskelig på grunn av stort arbeidspress» (helse 36, oppvekst 44 prosent).
Spesielt innenfor helsesektoren, oppgis også mange andre hindringer for å gi en god opplæring. Det forekommer at «lærlingene er lite forberedt på hva som venter dem i læretiden» (i helse har 35 prosent av kommunene opplevd dette; oppvekst 21 prosent) og at «lærlingene mangler motivasjon for faget» (31 prosent av kommunene har opplevd dette i helsesektoren; oppvekst kun 2 prosent). At «lærlingene er faglig svake» skårer også høyt (helse 24, oppvekst 16 prosent).
Strukturelle problemer adresseres også av kommunalsjefene. 28 prosent av helsesjefene og 33 prosent av oppvekstsjefene mener at det er «for lite kontakt mellom fagopplæringskontoret og kommunen som lærebedrift»
Til tross for slike problemer, er lærlingene i disse to fagene alt i alt i stor grad tilfreds med den opplæringen de får på arbeidsplassen. De er også svært motiverte for å jobbe innenfor pleie- og omsorgssektoren etter læretiden.
Hele 85 prosent av lærlingene innen helsearbeiderfaget har i stor eller svært stor grad lyst til å skaffe seg jobb i faget sitt etter læretida. Det samme gjelder 86 prosent av lærlingene i barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Dempede ambisjoner
Fagopplæring innenfor offentlig sektor kom inn som et satsningsområde med Reform 94. Myndighetene ønsket å få flere til å lære seg yrkesfag, fra rundt 10 prosent til en tredjedel av alle unge. Det ble etablert nye fag innenfor pleie/omsorg og barn/ungdom for å utvide fagopplæringsordningen og for å øke kommunenes tilgang til kompetent arbeidskraft.
KS spilte en sentral rolle i å få dette på plass.
Dette ga nye utfordringer for kommunene, som ikke hadde erfaring i å fungere som læresteder i en slik skala. Mangelen på læreplasser ble raskt et problem.
Over tid begynte imidlertid antallet søkere å synke. Innenfor omsorgsektoren ble praksiskandidat-ordningen, hvor voksne kan ta fagbrev, kommunenes viktigste kilde til faglært arbeidskraft. Etableringen av det nye helsearbeiderfaget fra 2006 har ikke fullt ut lyktes å etablere faget som en utdanning for ungdom , men samtidig har antallet læreplasser innenfor faget økt betydelig de seneste to-tre årene.
Kvinnedominert
I oktober 2011 gikk noe i overkant av 19.000 elever på yrkesfaglinjene for helse- og sosialfag, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. 86 prosent var kvinner.
Antallet aktive lærlinger eller lærekandidater innenfor disse fagene var på samme tid 4900.