Sammenlignet med mange andre yrkesfag, er barne- og ungdomsarbeiderfaget en fersking i det norske utdanningssystemet. Faget ble etablert som følge av Reform 94.

Siden den gang har likevel faget rukket å bli svært populært. Selv om søkertallene har vist noe nedgang de siste år, begynner svært mange ungdommer dette utdanningsløpet hver høst.

Målt etter antallet lærlinger er det et av de største yrkesfagene, 7 prosent av alle lærekontrakter i Norge i 2016. De fleste – nesten 2 av 3 – oppnår likevel fagbrev på grunnlag av flere års relevant yrkespraksis som praksiskandidat, slik at faget totalt sett står for hver niende beståtte fagprøve i Norge (11 prosent).

De aller fleste fagarbeiderne sikter seg mot enten kommunale barnehager eller skoleverket. Her møter de i utgangspunktet stor velvilje. Blant oppvekstsjefene i kommunene mener en klar majoritet at fagbrevet har en stor betydning og bidrar til økt kvalitet i tjenestene de tilbyr, ifølge en spørreundersøkelse.

At noe berømmes og at det faktisk verdsettes gjennom praksis i hverdagen er likevel to forskjellige ting, avdekker ny forskning.

(artikkelen fortsetter)

Må skru på sjarmen

Fafo-forskerne Mona Bråten og Anna Hagen Tønder har på oppdrag fra Fagforbundet sett på hvordan fagbrevets stilling er i de to viktigste sektorene utdanningen retter seg mot: barnehager og skoler/skolefritidsordninger (SFO)

Ett av de sentrale spørsmålene i rapporten er derfor ganske enkelt: Har fagbrevet en betydning – annet enn på papiret?

Dette er i liten grad forsket på tidligere. Ut fra Fafo-forskernes funn kan man da heller ikke svare et utvetydig ja på spørsmålet:

– Faget har styrket seg. Vår undersøkelse viser likevel at det ennå ikke har fått den posisjonen partene i arbeidslivet har ønsket, oppsummerer Anna Hagen Tønder.

For å komme dit må flere ting på plass, påpeker hun. Kort sagt må faget være attraktivt både for ungdommene selv og for arbeidsgiverne som skal ansette dem:

– For at et fag skal etablere seg, må det også utvikles en sterkere kollektiv identitet og yrkesstolthet blant fagarbeiderne selv. Mens arbeidsgiverne må se at fagarbeiderne utfører arbeidet bedre enn andre grupper, og andre arbeidstakergrupper må akseptere at faget gjør en forskjell.

Gode på rekruttering – svakere på oppfølging

Som grunnlag for rapporten har forskerne utført 30 kvalitative dybdeintervjuer med arbeidsgivere, ledere og ansatte med og uten fagbrev i kommunale barnehager og skoler/SFO i to bykommuner. I tillegg har de utført en spørreundersøkelse blant oppvekstsjefer i 101 norske kommuner.

Utvelgelsen av de to kommunene er valgt nettopp fordi de i særlig grad satser på å ansette fagutdannede. Slik sett burde man forvente at de er flinkere til å bruke fagkompetansen enn en «typisk» barnehage/skole/SFO i Norge.

Ut fra undersøkelsene finner Fafo-forskerne likevel et visst spenn i hvordan fagbrevet påvirker arbeidsplassene og de fagutdannedes stilling.

– For eksempel lages det ikke egne stillingsbeskrivelser for fagarbeiderne.  Det blir heller ikke i særlig grad lagt til rette for at de skal kunne delta i årsplanlegging eller planlegging av egne aktiviteter – eksempelvis for innholdet i de såkalte samlingsstundene, sier Mona Bråten.

Barnehager: Hektisk og flatt

Barnehagene kan illustrere hvordan arbeidshverdagen kan true med å overskygge målet om å styrke fagarbeidernes stilling.

Alle de fire barnehagene Fafo-forskerne har gjestet stiller krav om fagbrev ved nyansettelser og lønnsnivået er høyere enn for ufaglærte. Hverdagene er imidlertid hektiske og strukturen flat. Rutiner og praktiske gjøremål dominerer, og alle må gjerne trø til på alle områder ved behov.

Én ufaglært barnehageansatt avviste at fagbrevet hadde noe som helst å si oppi alt dette:

En annen, som nærmet seg slutten av yrkeskarrieren etter lang fartstid i sektoren, så derimot med et visst vemod på at denne selv ikke ble praksiskandidat og dermed kunne hatt fagbrev:

Fagarbeidere selv mente da også at fagbrevet utgjør små – men viktige – forskjeller. Å sette fingeren på hva dette var kunne riktignok være vanskeligere, men de ønsket gjerne å ta mer ansvar for faglige og administrative oppgaver.

I skvis mellom ledelse og assistanse

Barnehagestyrere og pedagogiske ledere pekte på sin side på at de som ledere har større forventinger til fagarbeideren og kvaliteten i arbeidet som utføres. Fagarbeiderne framviser mer teoretisk kunnskap om barnas læring og utvikling, er mer selvstendige og i stand til å avlaste dem selv på en rekke områder ved behov.

Fagarbeidernes ønske om mer ansvar kan imidlertid utfordre den klare rollefordelingen mellom ledelse og ansatte, forteller Bråten. Det var ingen av de pedagogiske lederne som mente det var noen grunn til å endre på oppgave- og ansvarsfordelingen innenfor dagens ordninger.:

– Selv om fagarbeideren på mange måter bidrar til å avlaste pedagogisk leder i det daglige arbeidet, var det viktig å markere skillene i arbeidsoppgaver og faglighet mellom dem. Enkelte arbeidsoppgaver var helt klart pedagogens ansvar – med henvisning til at dette var forankret i rammeplanen, i stillingsbeskrivelsene og i tariffestede ordninger som for eksempel ubunden tid, forteller Bråten.

Personlighet framfor planmessighet

I samtaler med personer sentralt i Fagforbundet har det kommet fram opplysninger om at barne- og ungdomsarbeiderne i mange tilfeller opplever å bli oversett, eller ikke å få arbeidsoppgaver som passer med utdanningen.

De to kommunenes mål om å ansette flest mulig fagarbeidere følges da heller ikke opp gjennom planer, mål eller rettledninger om hvordan fagkompetansen skal benyttes, for eksempel i form av egne ansvarsområder eller -oppgaver.

Dette vil det dermed være opp til ledelsen i den enkelte barnehage å vurdere. Personlig initiativ fra de faglærte og ledelsens holdninger spiller dermed en avgjørende rolle for fagbrevets betydning, framgår det av intervjuene.

– Selv om enkelte ledere aktivt delegerer oppgaver til fagarbeideren, synes dette i mange andre tilfeller å være basert på personlige egenskaper – hva denne ønsker eller etterspør av arbeidsoppgaver, ikke nødvendigvis hva man har tilegnet seg av kunnskap gjennom utdanningen. Selv om alle er enige i at fagarbeideren er en viktig ressurs, mangler barnehagene strategier for hvordan de skal bruke denne kompetansen, oppsummerer Bråten.

Skoler/SFO: Skjult kompetanse

Mange barne- og ungdomsarbeidere jobber som assistenter innen skole og skolefritidsordningen (SFO). Sistnevnte er et tilbud til de yngste barna før og etter regulær skoletid.

Tittelen «barne- og ungdomsarbeider» er likevel lite synlig i denne sektoren, ifølge rapporten. «Assistenter» er gjerne den runde formuleringen som benyttes. I motsetning til for eksempel i Danmark, er det da heller ikke krav om at SFO-tilbudet har pedagogisk innhold.

–SFO kan likevel ha en viktig betydning både for læring og integrering. På første trinn går 8 av 10 barn på SFO, vektlegger Anna Hagen Tønder.

Mange skoler rekrutterer fagarbeidere til dette arbeidet, men de vil samtidig ha mulighet til å rekruttere folk med annen kompetanse. Andelen ansatte med fagbrev spenner fra hver fjerde ansatt i selve skoleverket og noe flere, 3 av 10, i SFO.

I likhet med i barnehagene, utfører ansatte med og uten fagbrev i stor grad de samme arbeidsoppgavene også i skole og SFO. Verken fagarbeidere eller ledere som ble intervjuet synes opptatt av å synliggjøre forskjeller i formell kompetanse:

– De som har tatt fagbrevet som voksne opplever at arbeidsoppgavene er de samme som før. Men både fagarbeidere og SFO-ledere vektlegger at det forventes mer av en person som har tatt fagbrev, forteller Hagen Tønder.

Stort problem med kort arbeidstid

SFO foregår over et begrenset tidsspenn hver dag. Omfanget av deltidsarbeid er da også stort. Det kan gjøre rekruttering av fagutdannede ekstra vanskelig, påpeker Fafo-forskerne.

I de to undersøkte kommunene har de forsøkt å bøte på dette ved å tilby kombinerte stillinger både i skole og på SFO, men handlingsrommet er begrenset.

En SFO-leder sa det slik:

Oppvekstsjefer: Nesten alle ser fagbrev-verdi

Som nevnt innledningsvis, har fagbrevet en sterk forankring blant sentrale parter – så vel som i mange kommune-administrasjoner. En tidligere undersøkelse utført av Fafo blant 101 kommuners oppvekstsjefer påviser at en klar majoritet ser nytten av dette. Her er det likevel store forskjeller mellom arbeidsplassene:

• Barnehager: 89 prosent mener fagbrevet har «ganske stor» eller «svært stor» betydning
• Skole/SFO: 77 prosent

For annen type arbeidsplasser som involverer barn eller unge ser de likevel mindre betydning. Her mener 33 prosent at fagbrevet har en stor betydning.

Nesten alle – 96 prosent – mener at fagbrevet i stor eller ganske stor grad bidrar til å høyne kvaliteten i kommunens tjenester. Her har andelen som har blitt mest positive økt med 9 prosentpoeng fra 2011 til 2015.

Fakta: Fagbrev i norske barnehager og skoleverk/skolefritidsordning (SFO)

I barnehagesektoren jobber rundt 12 000 arbeidstakere med fagbrev. To tredjedeler i kommunale barnehager, en tredjedel i private.

Fra 2010 til 2015 økte andelen arbeidstakere med fagbrev i barnehagesektoren med 4 prosentpoeng – fra 14 til 18 prosent. Tallet skjuler likevel enkelte forskjeller innad i sektoren. Kommunale barnehager rekrutterer langt flere fagarbeidere enn private barnehager – andelene var på henholdsvis 18 og 10 prosent i 2014.

I forbindelse med selve skoleundervisningen, arbeidet rundt 8400 personer som assistenter i Norge skoleåret 2015/16. Rundt en fjerdedel av disse har fagbrev.

I SFO arbeidet rundt 18 500 ansatte i 2014/15. Andelen med fagbrev utgjør i underkant av 3 av 10.

For barnehagenes del, foreslo det såkalte Øie-utvalget i 2012å øke andelen barne- og ungdomsarbeidere til et tallfestet mål på 25 prosent. Så langt har dette ikke blitt tatt videre.

I skolene/SFO-ene har en slik eventuell målsetting vært mindre trukket fram.