Samarbeidet mellom organisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden – de såkalte «partene» – står overfor utfordringer når det gjelder fag- og yrkesopplæringen.
I et nytt Fafo-notat konkluderes det med at samarbeidet ikke er godt nok.
Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) fungerer i liten grad som et strategisk og overordnet organ for utviklingen av fag- og yrkesopplæringen.
Magnus Thue, som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet, sa på en Fafo-frokost at det trolig trengs representasjon på et høyere nivå for å oppnå målet om å bli et strategisk og overordnet organ.
Delt ansvar
Fag- og yrkesopplæringen foregår delvis i skolen og delvis i arbeidslivet, og staten og arbeidslivet har et delt ansvar for fag- og yrkesopplæringen.
Staten har det overordnede ansvaret og bestemmer de nasjonale rammene. Fylkeskommunene har ansvaret for at de unge får oppfylt retten til videregående opplæring.
Lærebedriftene og opplæringskontorene har ansvaret for opplæringen av lærlinger, i samarbeid med fylkeskommunen. Partene i arbeidslivet har en rådgivende rolle når det gjelder utviklingen av fag- og yrkesopplæringen på nasjonalt nivå og fylkesnivå.
Hvordan foregår samarbeidet?
De viktigste arenaene for trepartssamarbeidet på nasjonalt nivå er Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY), og de faglige rådene.
Det er ett partssammensatt faglig råd for hvert av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring. De faglige rådene har ansvar for den faglige helheten, og skal blant annet ta initiativ til å etablere nye fag og endre eller legge ned fag i takt med nye kompetansebehov i arbeidslivet.
I fylkeskommunene spiller partene i arbeidslivet en rådgivende rolle overfor fylkeskommunen gjennom yrkesopplæringsnemnda.
Undersøkelsen fra Fafo tyder på at de faglige rådene i større grad fungerer etter intensjonen enn det nasjonale samarbeidsrådet SRY. Det er likevel store forskjeller mellom de faglige rådene når det gjelder partenes engasjement og innflytelse i fag- og yrkesopplæringen.
Mye av læringen skjer i arbeidslivet
Trude Tinnlund, LO-sekretær og leder av SRY, mener at det er flere forhold som tilsier en tettere kopling mellom partene i arbeidslivet og utdanningssektoren.
Arbeidslivet er i rask endring, og en viktig del av læringen skjer ute i virksomhetene. Partene er de som kjenner arbeidslivets behov best, og samarbeidet er derfor viktig for omstillingsevnen.
Kompetanse motvirker useriøsitet.
Tinnlund legger også vekt på at arbeidslivspolitikken og kompetansepolitikken må ses i sammenheng.
Satsing på kompetanse er et viktig virkemiddel for å motvirke et useriøst arbeidsliv og for å hindre at flere arbeidstakere blir låst inne i lavtlønnsyrker og lite lærende arbeid, sa Tinnlund.
Mangel på læreplasser
Statssekretær Magnus Thue er opptatt av at fag- og yrkesopplæringen står overfor store utfordringer, som mangel på læreplasser og at mange unge velger utdanninger som arbeidslivet i liten grad har behov for.
Trepartssamarbeidet er avgjørende for å finne løsninger på disse utfordringene, ifølge statssekretæren.