Fagarbeidere – arbeidstakere med fagbrev – utgjør rundt en fjerdedel av Norges sysselsatte.
Arbeidslivets behov for flere slike utdannede hender regnes dessuten for å øke ytterligere framover. Samtidig står fag- og yrkesopplæringen overfor utfordringer som sviktende rekruttering, stort frafall og stadig flere unge som sikter mot høyere utdanning.
Med dette som bakgrunn har Fafo-forskerne Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder skrevet boka Yrkesfagene under press. Der diskuterer de blant annet styrker og svakheter ved den norske fagopplæringsmodellen – og eventuelle tiltak som kan styrke disse fagene i årene framover.
– Yrkesutdanningen er i dag under press. Dels er det spenninger innad i fagutdanning, dels er det eksterne forhold som kan svekke og undergrave fagutdanningen som institusjon, innledet Anna Hagen Tønder under Fafo-frokosten 26. november 2014 da boka ble lansert.
 |
| FAFO-FORSKER Anna Hagen Tønder er den ene forfatteren bak boka og var første innleder under lanseringen. |
Forskerduoen la særlig vekt på to utfordringer for yrkesfagene framtid:
– Den ene utfordringen handler om liberalisering og åpning av arbeidsmarkedet. Dette gjør det mindre lønnsomt for bedriftene å satse på fagopplæring. Den andre handler om at stadig flere unge velger høyere utdanning på bekostning av yrkesfagene, oppsummerte Hagen Tønder.
Partene sterkt på banen
Fafo-forskerne argumenterer for at arbeidslivets parter «er en grunnleggende og viktig ressurs» når utfordringene skal håndteres framover, slik de gjennomgående har vært opp gjennom yrkesutdanningens historie (se siste bolk).
– Det er ingen selvfølge at vi har et fagutdanningssystem som i Norge. Det er et resultat av de valgene arbeidsgiverne, fagbevegelsen og staten har truffet opp gjennom historien – blant annet ved viljen til å videreføre lærlingeordningen på 50- og 60-tallet. Vi skal ikke gå lenger enn til Sverige, for å finne at de samme aktørene har valgt en helt annen modell, fortalte Torgeir Nyen.
Nyen viste til en vanlig tredeling av ulike ordninger for yrkesutdanningen:
- Markedsbaserte (England, USA): begrenset offentlig tilbud om yrkesopplæring. Opplæringen skjer i den enkelte bedrift, styrt av bedriften selv og ut fra dens behov. Kan være omfattende i bedriften, men et lite offentlig system. Gjerne knyttet til en økonomisk liberal kontekst, hvor bedrifters frihet fra staten er verdsatt.
- Statsstyrte (Sverige, Finland, Frankrike): Skolebasert ispedd praksisperioder. Arbeidslivet spiller en mindre sentral rolle. Ganske akademisk orientert utdanning – mindre orientert mot praktisk ferdigheter. Utdanner mer mot et arbeidsfelt enn et spesielt yrke.
- Partsstyrte og fagopplæringsbaserte (Danmark, Tyskland, Sveits, Norge): Arbeidsgivere og fagbevegelsen spiller en aktiv rolle i styringen av fagopplæringen. Opplæringen skjer dels i skole, dels i bedrift. Ambisjonen er at forholdet mellom lærefag og yrker i arbeidslivet skal være tett. Opplæringen er rettet mot spesifikke fag og yrker.
I et internasjonalt perspektiv, ligger den norske modellen mellom et partstyrt og fagopplæringsbasert system og et statsstyrt system, men altså alt i alt med størst innflytelse fra førstnevnte modell, påpekte Nyen.
– Grunnen til at det norske systemet ligger nærmest det partsstyrte systemet er at det bygger på lærlingeordningen og fordi partene deltar aktivt i styringen. Det som knytter oss litt til den statlige varianten, er at fagutdanningen er såpass integrert i det offentlige systemet, utdanningen som tilbys er dessuten relativt brede og den formelle beslutningsmyndigheten ligger hos staten, sa han.
Styrke: smidighet
En styrke ved den fagopplæringsbaserte modellen er nærheten til arbeidsmarkedet. Det gir en smidig overgang fra utdanning til arbeid for ungdom. Forskning har påvist at ungdomsledigheten er lavere i land med fagutdanningsmodellen enn med andre systemer.
 |
| FAFO-FORSKER Torgeir Nyen fortalte om presset yrkesfagene opplever fra både arbeidsinnvandring og høyere utdanning. |
Modellens styrke krever likevel at arbeidslivets representanter har innflytelse og engasjerer seg.
Det at norsk fagopplæring samtidig er sterkt integrert i det nasjonale utdanningssystemet kan skape uenigheter.
– Et viktig spørsmål handler da om hvor mye av utdanningsløpet som skal være felles eller delt. Jo sterkere standardisering, jo større indre spenninger vil det være, fortalte Nyen.
Blant annet vil det raskt oppstå ulike syn på fagenes bredde versus faglig fordypning. Kunnskapsløftet skjerpet disse spenningene.
– Slik sett er det interessant at siste stortingsmelding legger til orde for økt fleksibilitet og større forskjeller mellom fag, sa han.
Ulempe: hakkete forhold til høyere utdanning
Modellen har også sine ulemper. Fafo-forskerne mener en av de mest sentrale er at utdanningen ikke gir noen generell studiekompetanse, noe statsstyrte systemer gir.
– Det er en alvorlig ulempe i en situasjon hvor en stadig større del av europeisk ungdom søker høyere utdanning. Overgangene fra fagopplæring til høyere utdanning er trøblete. Unge som vil holde muligheten for å ta høyere utdanningtver åpen, vil da være skeptiske til å ta yrkesfag, advarte Nyen.
Det norske systemet gir riktignok noen muligheter til å skifte underveis i utdanningen, men etter at fagbrevet er tatt blir det straks vanskeligere. Man må da som regel tilbake til videregående opplæring. Den såkalte y-veien – mulighet for å ta enkelte høyere utdanningsgrader på basis av fagbrev – er sterkt begrenset.
Nyen mente man her bør foreta noen grep:
– Generelt vil det å gi bedre muligheter for overgang til høyere utdanning, for eksempel ved å bygge ut flere y-veier, øke fagenes status. Hvis du kan fortelle ungdom at de ikke «velger bort» muligheten til å ta høyere utdanning om du begynner på yrkesfag, vil du kunne styrke rekrutteringen, sa han, men tilføyde:
– Samtidig kan vi ikke bare heve statusen ved å bygge veier bort fra dem. Skal man øke søkningen til yrkesfag, må også samfunnet verdsette yrkenes kompetanse. Det betyr noe for den enkelte arbeidstagers selvrespekt – og for interessen for yrkesfag.
Billig eller utdannet arbeidskraft?
EU-utvidelsen i 2004 har gradvis ført til en sterk arbeidsinnvandring uten historisk sidestykke. Det har gjort det mulige for bedriftene å redusere arbeidskraftutgiftene ved å satse på billigere arbeidskraft. Dette gjelder særlig innen byggenæringen.
 |
NYE LÆREKONTRAKTER innen bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon og elektrofag 2005–12.
(klikk for full størrelse) |
– Tradisjonelt har bransjen vært organisert på en måte som forutsetter et betydelig innslag av kompetente fagarbeidere. Studier viser at den omleggingen av rekruttering og arbeidsformer truer fagopplæringens plass. Det påvirker også inntaket av lærlinger, sa Nyen.
Her viste han til en figur (til høyre) over lærekontrakter i tre ulike bransjer, hvor nevnte bransje ikke har hentet inn fallet i lærekontrakter under finanskrisa.
– Dette er ikke et uttrykk for at fagopplæring er uønsket blant arbeidsgiverne – tvert imot. Derimot er det et uttrykk for at rammevilkårene ikke klarer å beskytte verdien av fagutdanning. Man taper anbud om man har for mange som går på fagarbeiderlønninger, påpekte Nyen.
Forskning viser også at arbeidsinnvandring påvirker rekrutteringen gjennom yrkesfagene negativt. Noen fag, for eksempel malerfaget, har nesten forsvunnet som lærefag.
Likevel er det ikke gitt at fagkompetanse skal beskyttes i alle bransjer, understrekte Fafo-forskeren.
– Kundene må selvsagt avveie kostnad mot kvalitet. Men et viktig poeng er at man ikke kan regne med at et fritt marked uten videre vil ta vare på fagkompetanse. Dersom man ønsker å beskytte fagene, trenger man derfor mekanismer for å regulere konkurransen og gjøre det lønnsomt å satse på faglærte, rådet han.
Nyen advarte mot en utvikling hvor yrkesutdanningen ikke lenger makter å bygge bro for unge til gode stillinger i arbeidsmarkedet.
– I verste fall ender vi opp med å importere arbeidskraft til manuelle yrker, mens ungdom som ikke passer inn i akademiske yrker havner utenfor arbeidslivet eller i lavtlønnede og dårlig organiserte nisjer i arbeidsmarked. I så fall får vi et todelt arbeidsmarked og økte sosiale forskjeller, advarte han.
I en egen artikkel finner du også forskerne gjennomgang av Yrkesutdanningens historie i Norge.