Frivillig er det, men nesten alle ungdommer begynner på videregående skole rett etter ungdomsskolen – hele 98 prosent, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Hva man begynner på er imidlertid et helt annet spørsmål. Valget av retning regnes for å være det første veivalget som staker ut en kurs for unge liv – og valget vil gjerne påvirke svært mye av livets retning, iallfall når det gjelder videre utdanning og yrke.

Tidligere forskning viser ofte at valget mellom yrkesfaglige retninger gjerne formes av noe positivt så vel som negativt: Noe ønsker man å unngå – for eksempel det de anser som ren teori, mens man også har en positiv tiltrekning mot praktisk læring.

Etter ti års skolegang er mange elever lei av skole og teori, de ønsker seg noe annet og vil gjerne gjøre noe mer praktisk. Noen av elevene forteller at de valgte helse og oppvekst fordi de har hørt at det skulle være lett, skriver forskerne.

Her får du utdrag fra noen av intervjuene med elevene. Flere av dem gir uttrykk for at de helst ville ha gått studiespesialisering, men enten hadde de ikke gode nok karakterer til å komme inn på dette programmet, eller så orket de ikke tanken på alle de teoretiske fagene. For å slippe å ha så mye teori, blir mange av elevene styrt inn på yrkesfag, ofte uten at de har noen klar formening om hva de vil bli.

Intervjuer: Var helse og oppvekst førstevalget for alle?

Elev 1: Nei. Studie(spesialisering) først. Men matte på ungdomsskolen... jeg ble så lei av det. Vi har jo matte på helse også, men det er mye kjekkere. Vi får gå ut hver mandag og hjelpe folk i stedet for å sitte på en stol i seks timer. Det er kjekkere.

Elev 2: Men det er jo litt dumt også, egentlig. For det er nok mange som garantert egentlig ville ha trengt mer tid til å finne ut hva de skulle bli. Men de orket ikke å ta studie, for det er masse skole. De er så lei av det.

"Karakterkravene er så høye at drømmer blir knust"

Intervjuer: Tenker dere at man velger for tidlig, på en måte?

- Ja, egentlig. For vi vet jo liksom ikke hva vi skal bli, og så er det den eneste utveien hvis vi ikke velger studie, og det blir for mye. Og da orker vi ikke det, og da må vi bare velge et yrkesfag, på en måte.

Mange av elevene snakker om at de gjerne skulle ha tatt høyere utdanning. De vil gjerne bli «noe større» eller «noe høyere», men tenker at dette målet kanskje ikke er realistisk:

Elev 1: Hadde det vært opp til meg, hadde jeg valgt noe høyere enn for eksempel helsefagarbeider. Men karakterkravene er så store at den drømmen ... er knust.

Elev 2: Jeg kunne tenke meg å bli kirurg, men...

Elev 3: Vi får nesten ikke den store drømmen, for det er for mye krav, for mye arbeid, det er for mye jobb.

Disse elevene gir uttrykk for at de gjerne skulle ha valgt noe annet, men at de opplever at de ikke har de nødvendige forutsetningene eller motivasjonen som kreves. I enkelte elevgrupper var det tilsynelatende etablert en felles forståelse av at mange av elevene på helse og oppvekst var lei av skole og teori. Det er rimelig å anta at diskusjoner omkring utdanningsvalg både kan bidra til å forsterke, men også til å synliggjøre og kanskje problematisere en slik kollektiv selvforståelse blant elevene.

"Gjerne vil jobbe med mennesker"

Valget av helse og oppvekst kan likevel ikke bare forstås som et valg for elever som er lei av skolen og teoretiske fag. Mange elever legger vekt på at de gjerne vil «jobbe med mennesker», men det er likevel få som har noen klar oppfatning om hvilket yrke de vil inn i. I likhet med tidligere undersøkelser, finner vi at mange av elevene som er intervjuet orienterer seg generelt mot arbeid i helse- og oppvekstsektorene, mer enn mot et konkret yrke. Utsagnet fra denne eleven er illustrerende:

«Jeg har alltid visst at jeg ville bli sykepleier eller ambulansearbeider eller noe med mennesker. Så da begynte jeg her.»

Samtidig som mange elever gir uttrykk for at de gjerne skulle ha tatt studiespesialisering og høyere utdanning, er det andre som mer aktivt tar avstand fra det å velge studiespesialisering.

Noen legger vekt på at de som har valgt yrkesfag er på vei mot et konkret mål. Her finner vi i noen grad forskjeller mellom de ulike gruppene og skolene. Spesielt på mindre steder er det flere av elevene som er intervjuet som gir uttrykk for at de som har valgt yrkesfag har gjort et aktivt valg, i motsetning til mange av de som velger studiespesialisering:

«Mange av dem som går studiespesialisering sliter med hva de skal gjøre neste år. Vi som går noe yrkesrettet vet liksom bedre hva vi kan gjøre etterpå.»

Sosial miljø er viktig

Valget i overgangen fra ungdomsskole til videregående handler ikke bare om å velge utdanningsprogram, men også om å velge skole. Mange av elevene fortalte at det var viktig for dem å velge en skole som var nær hjemstedet og som var kjent for å ha et godt miljø. Det sosiale miljøet er viktig for mange. Noen av elevene forteller at de gjorde et bevisst valg om ikke å gå på en stor skole, «der lærerne omtrent ikke husker navnet ditt».

Andre forteller at de bevisst lot være å søke på skoler med dårlig rykte og mye mobbing. De fleste elevene hadde vært på skolebesøk på én eller flere videregående skoler før de søkte om opptak, og mange forteller at det å ha vært på besøk og dannet seg et inntrykk av skolen, hadde gjort det lettere å velge.

Lærernes og rådgivernes rolle

Elevene har skaffet seg informasjon om de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring fra flere hold. Lærere og rådgivere på ungdomsskolen har hatt innflytelse på valget for mange av elevene. Elevene har også søkt på nettsteder som vilbli.no og utdanning.no og tatt ulike tester for å finne ut hva som passer for dem.

«Er du flink på skolen velger du studie, er du ikke så flink, velger du yrkesfag».

Elevenes erfaringer med rådgiverne i ungdomsskolen er varierende. Flere av elevene i Oslo forteller at rådgiveren på ungdomsskolen rådet alle skoleflinke elever til å velge studieforberedende, mens de mindre skoleflinke elevene ble anbefalt å velge yrkesfag.

Intervjuer: Hva med ungdomsskolen, brukte dere rådgiverne?

Elev 1: Ikke så mye.

Elev 2: Vi fikk litt dårlig informasjon, egentlig. Litt sånn «Er du flink på skolen velger du studie, er du ikke så flink, velger du yrkesfag». Det var sånn det var.

Elev 1: Jeg sto mellom helse og studie, og til slutt sier hun til meg, for vi måtte søke med rådgiver, at «Bare ta studie, du klarer det fint». I stedet for å høre litt hva jeg synes er interessant.

Andre elever forteller at det var rådgiveren på ungdomsskolen som overtalte dem til å velge helse og oppvekst og som la vekt på at helse og oppvekst er et utdanningsprogram som gir mange muligheter.

Generelt viser intervjuene at flere elever velger helse og oppvekst bevisst som en alternativ og praktisk rettet vei mot høyere utdanning innenfor helse- eller oppvekstsektoren.

Selv om helse og oppvekst var et bevisst valg for en del av elevene, var det også mange som fortalte at de hadde vært svært usikre på hvilket utdanningsprogram de skulle velge da de gikk på ungdomsskolen. Mange hadde også begynt på andre utdanningsprogram før de byttet over til helse og oppvekst, og flere hadde først forsøkt seg på studiespesialisering.

"Broren min tok studie, han sa at det var veldig vanskelig"

Men det å begynne på studiespesialisering var ikke nødvendigvis deres eget valg:

Elev 1: Jeg tenkte at jeg ville ta helse og sosial7 i 10., men det var alltid folk som sa til meg «Nei, du har mer muligheter hvis du tar studiespesialisering». Men da jeg først begynte, så tenkte jeg nei, jeg vil egentlig jobbe med mennesker. Så jeg bytta. Jeg ville egentlig alltid ta helse, men jeg vet ikke hvorfor jeg tok studie. Det var så mange som sa at det er det beste.

Intervjuer: Var det fra lærere, eller familie og venner?

Elev 1: Mest familie og venner, lærere har ikke sagt så mye.

Elev 2: Rådgiveren sa det til meg. At jeg hadde passa til å ta studie. Det var mange som sa til meg at du bør heller ta studie, for da får du flere muligheter. Og da kan du bli noe større innenfor det. Men jeg tenkte ikke så mye på studie, jeg tenkte at det blir vanskelig. Broren min tok studie, han sa at det var veldig vanskelig.

For lite informasjon om aktuelle yrker

Fra Vg1 helse og oppvekst er det mulig å utdanne seg til flere ulike yrker. Helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget er de to største fagene, men det er også mulig å bli ambulansearbeider, apotektekniker, fotterapeut, helsesekretær, tannhelsesekretær, hudpleier og ortopeditekniker. I tillegg er portørfaget etablert som nytt lærefag fra 2015.8 Utdanning til helsesekretær, tannhelsesekretær, hudpleier, fotterapeut og apotektekniker er treårige skolebaserte løp, mens de øvrige fagene er lærefag, med en kombinasjon av skolebasert utdanning og opplæring i arbeidslivet.

"Vi snakket mye med rådgiver som fortalte mye om det, men rådgiveren fortalte en del feil om programfag og praksis og sånt."

Intervjuene med elevene på Vg1 viser at elevene visste lite om de ulike utdanningsmulighetene og yrkene før de begynte på Vg1. De fleste hadde hørt om de to største fagene, barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget, men de visste lite om de øvrige yrkene. Mange elever var heller ikke klar over at både barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget er lærefag, med to års opplæring i skole og to års læretid i arbeidslivet.

Det er likevel store forskjeller mellom elevene, og noen gir inntrykk av å være godt informert. Når det gjelder informasjon før Vg1, er først og fremst individuelle forskjeller vi finner, noe som må ses i sammenheng med at gruppene er sammensatt av elever som kommer fra ulike ungdomsskoler. De elevene som virker best informert har gjerne gått aktivt inn for å finne relevant informasjon om de aktuelle alternativene:

- Jeg visste ganske mye. Jeg hadde søkt mye på nettet fordi jeg var interessert i det. Vi snakket mye med rådgiver som fortalte mye om det, men rådgiveren fortalte en del feil om programfag og praksis og sånt.

Flertallet av elevene gir uttrykk for at det å skulle velge et utdanningsprogram i 10. klasse på ungdomsskolen var noe som kom brått på. Mange opplevde at de var lite forberedt på dette valget. En generell tilbakemelding fra elevene er at skolene burde ha gjort mer for å forberede dem på å velge utdanning og yrke.

Elev 1: Hvis vi hadde begynt i 5. klasse og lurt litt på hva vi skulle bli, i stedet for å ha så mange år med samfunnsfag og sånn... Vi kunne ha begynt med dette mye tidligere, liksom. Og lært om hva vi kan bli.

Elev 2: Og hva mulighetene er. For når du er mindre tenker du ganske begrensa på hva du kan bli, liksom.

Elevene forteller at foreldrene har begrenset innsikt i de ulike utdanningsprogrammene, og mye tyder på at heller ikke lærere og rådgivere i ungdomsskolen alltid kan gi elevene den informasjonen de har behov for.

Praksisperioder har stor betydning

Elevenes forventninger til utdanningsprogrammet helse og oppvekst var at det skulle være mer praksis enn de hadde hatt på ungdomsskolen. De fleste har også hatt en del praksis i arbeidslivet, og noen sier de var overrasket over hvor mye praksis de faktisk har. Mange hadde også forventet at det skulle være ganske lett å gå helse og oppvekst, men er blitt overrasket over hvor krevende det er.

Erfaringene med hvor krevende skolearbeidet faktisk er varierer fra skole til skole. Elevenes erfaringer fra praksisperioder i arbeidslivet, spesielt i forbindelse med faget prosjekt til fordypning i videregående skole, er ulike.

Faget prosjekt til fordypning ble innført i alle yrkesfaglige utdanningsprogram med Kunnskapsløftet. Det er satt av 168 timer til faget på Vg1 og 253 timer på Vg2. Faget skal blant annet gi elevene mulighet til å prøve ut aktuelle lærefag og gjøre seg kjent med innhold og oppgaver i ulike yrker innen utdanningsprogrammet.

Les flere intervjuer: Elevenes planer etter første videregående