Fafo har undersøkt hvordan arbeidsinnvandringen kombinert med en større bruk av innleid arbeidskraft har påvirket kompetanseutviklingen for de fast ansatte i bransjen.

Rapporten Lærevilkår i norsk arbeidsliv viser at hovedbildet for fagarbeidere i bygg og anlegg er stabilitet: fra 2003 til 2013 har andelen fast ansatte som har gått på kurs eller deltatt i annen utdanning ligget stabilt på mellom 40 og 45 prosent. Det samme gjelder andelen som opplever arbeidet som læringsintensivt.

Oppsiktsvekkende stabilt

Denne stabiliteten er oppsiktsvekkende fordi den strider mot forskningslitteraturen om mer fleksible arbeidsmarkeder. Det ville være å forvente at færre fast ansatte veies opp mot økt satsing på kompetanse blant de som er igjen i bedriftens «kjerne» - såkalt kjernearbeidskraft.

Med andre ord: når grovarbeid og enkel montasje settes bort til ufaglært eller usertifisert arbeidskraft, skal mer krevende håndverksarbeid gjøres av høykompetente fagarbeidere. I teorien skal færre fast ansatte følges av mer utdanning og opplæring for disse. Det ser i liten grad ut til å ha skjedd i norsk bygg- og anleggsbransje.

Flere tar videreutdanning

I samme periode (2003-2013) har imidlertid andelen fast ansatte fagarbeidere som tar videreutdanning blitt nesten doblet. I 2003 var det bare 3,6 prosent av denne gruppen som tok videreutdanning, noe som var langt lavere enn blant arbeidstakere generelt. I 2013 er forskjellen jevnet ut, og fast ansatte fagarbeidere deltar på lik linje med andre arbeidstakere.

Hva kan forklare denne økningen? I rapporten drøfter vi to muligheter.

1) Mer videreutdanning kan betyr at fagarbeidere omskolerer seg til et annet yrke i en annen bransje. Det vil si at fagarbeidere søker seg vekk fra en bransje i kraftig endring, der utsiktene er usikre og arbeidsfellesskap forvitrer i takt med språkfellesskap.

2) Økningen i andelen som tar videreutdanning kan være uttrykk for økte krav om formell kompetanse for fagarbeidere som ønsker å gå over i funksjonærstillinger. Der dyktige fagarbeidere tidligere kunne «gå gradene» uten å ta formell utdanning, kan mer teknisk kompliserte byggemåter og skjerpede forskrifter ha endret dette.

Større gap mellom fagarbeidere og funksjonærer

I rapporten undersøkes også forskjellen på lærevilkår for funksjonærer og fagarbeidere. Analysen viser at funksjonærer deltar mer på kurs, og i større grad opplever at arbeidet er lærerikt og utviklende, sammenliknet med fagarbeidere. Gapet har blitt større på ti år: i 2003 oppga 7 prosent flere funksjonærer å ha læringsintensivt arbeid sammenliknet med fast ansatte fagarbeidere. Ti år etter hadde forskjellen økt til 17 prosent.

Også når det gjelder deltakelse på kurs, har funksjonærer dratt fra. I 2013 deltok 20 prosent flere funksjonærer på kurs sammenliknet med håndverkere. 

Er arbeidsinnvandring årsaken?

Er arbeidsinnvandring årsaken til økte forskjeller i lærevilkår for funksjonærer og fagarbeidere? Kanskje. Vi vet fra tidligere studier at en større grad av innleie på en arbeidsplass krever andre former for ledelse, og kan føre til en «akademisering» av lederfunksjoner på byggeplasser. Færre håndverkere med godkjent fagbrev og økt kontraktstyring, har bidratt til framveksten av nye styringsideologier og organiseringsformer i bransjen. Det kan ha bidratt til at hverdagen som leder i bygg- og anleggsnæringen oppleves mer lærerik i dag enn for ti år siden. Samtidig kan nye ledelsesformer sammen med ny teknologi og nye prosjekteringsverktøy ha økt behovet for etterutdanning for ledere og kontoransatte.