Norske barnehager er ikke lenger rene tumleplasser for lek og omsorg. I økende grad blir de sett som en del av det norske utdanningsløpet.
Med andre ord: barnehagenes pedagogiske rolle blir i dag ilagt mer vekt enn før.
Derfor krever Barnehageloven at styrer skal ha pedagogisk utdanning – og at pedagogisk arbeid er en prioritert oppgave som iallfall er jevnstilt med administrative oppgaver.
Virkeligheten i norske barnehager er likevel en annen, avdekker Fafo-rapporten Tidsbruk i barnehager, skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet:
- 2 av 3 styrere med ansvar for én barnehage bruker mest tid på administrativ ledelse.
- Blant styrere med ansvar for flere barnehager, bruker nær 3 av 4 mest tid på administrasjon.
- Totalt sett oppgir 1 av 4 at de bruker omtrent like mye tid på pedagogikk som administrasjon.
- Kun 1 av 10 bruker mest tid på pedagogisk arbeid.
Leder-ressurs smøres utover
Tittelen barnehage-styrer er en av få stillinger i sektoren hvor det stilles krav om pedagogisk utdanning. De representerer med andre ord en faglig lederressurs i barnehagen som det gjerne er knapphet på. Samtidig har styrer ofte en alt-mulig-funksjon i barnehagen.
 |
| FAFO-FORSKERNE Hedda Haakestad (hovedforfatter, ø.v.), Mona Bråten, Ragnhild Steen Jensen og Jørgen Svalund har skrevet rapporten Tidsbruk i barnehagene. |
– I tillegg til å ta seg av oppgaver som er formelt fastlagt, fungerer styrer mange steder som driftssjef, sekretær og innkjøps- og økonomiansvarlig. Årsaken er ofte at barnehagen har få eller ingen administrative støttefunksjoner, skriver Fafo-forskerne i rapporten.
Mange barnehager – nær 1 av 5 – følger dessuten ikke barnehagelovens hovedprinsipp om én styrer i hver barnehage. De kan med andre ord ha ansvaret for flere barnehager.
Alternative måter å organisere ledelse på er vanligere i kommunale barnehager enn i private, ifølge Fafos gjennomgang.
– Eieres begrunnelse for ikke å ha én styrer per barnehage er økonomisk innsparing, styrking av faglig ledelse og ønske om å oppnå administrative stordriftsfordeler, skriver forskerne.
Papirmølle hver tredje dag
I skoleverket har press på lærernes tidsbruk blitt heftig diskutert. Møter, rapportering og dokumentasjon blir av mange ansett for å være tidstyver som hindrer dem i å fokusere på det pedagogiske oppdraget.
Mange av de samme trekkene ser altså ut til å ramme barnehagenes øverste leder – styreren.
I snitt bruker en barnehage-styrer 8,3 dagsverk per måned på rapportering. Det tilsvarer mellom halvannen og to uker, med andre ord mellom en tredjedel og halvparten av arbeidstiden.
Variasjonen her er imidlertid så sprikende at tallet i seg selv ikke er særlig representativt. Styrerne vil ofte ha betydelig større eller mindre tidsbruk.
Gjennom spørreundersøkelser og intervjuer finner Fafo-forskerne eksempler på styrere som anslår at de kun bruker en femtedel av arbeidstiden på pedagogisk arbeid, mens andre oppgir at nesten all tid er viet dette.
Tidspresset fører gjerne til at oppgaver delegeres nedover til blant annet pedagogisk leder, noe vi omtaler i en egen artikkel.
Mangel på teknisk utstyr
En mulig årsak til overdreven tidsbruk er dessuten mangel på teknisk utstyr, ifølge Fafos undersøkelser.
Hver fjerde kommunale styrer oppgir at dette gjør at arbeidet med å samle inn informasjon og bearbeide denne til rapporter går tråere og saktere enn nødvendig. I private barnehager gjelder dette hver sjette.
For pedagogiske ledere blir mangel på kontorplasser lett et problem.
Omfanget og detaljnivået rapporteringen krever spiller selvsagt også inn på tidsbruken. Barnehager som må rapportere oftere enn andre bruker likevel ikke nødvendigvis mer tid på dette arbeidet totalt sett.
Dette handler om rutiner og at rapporteringen stykkes opp i mer håndterlige deler. Å rapportere hvert kvartal – fire ganger årlig – trenger altså ikke å kreve mer samlet tid enn én årlig rapport.
Størrelse teller
Hvor stor barnehagen er har naturlig nok mye å si for tidsbruken på rapportering på områdene økonomi, lønn og personalarbeid. I tillegg spiller eierform og den aktuelle kommunens størrelse og organisering inn. Store kommuner har i de fleste tilfeller større krav til rapportering.
Fafos informanter i barnehage-sektoren har dessuten inntrykk av at antallet barn som har spesielle behov for oppfølging, for eksempel med støtte i barnevern eller PP-tjeneste, har økt de siste årene.
Dette øker omfanget av papirarbeid, særlig for større barnehager. Statistisk sett vil de da også oftere ha ansvaret for minst ett barn med slike behov.
Omfanget av rapportering er størst for store barnehager og kommunalt drevne barnehager. For førstnevnte gruppe er det særlig spørsmål knyttet til drift, økonomi og personell som gjelder.
Kommunale barnehager rapporterer dessuten oftere om spørsmål om pedagogikk, språklig og sosial utvikling enn private barnehager.
Særtilfellet Oslo
Barnehagene i Oslo står i en særstilling. Kommunen har nemlig en egen regulering som i en viss grad visker ut skillet mellom administrasjon og pedagogisk arbeid. Her finnes det egne maler og standardiseringer som kan virke forenklende, men som samtidig kan begrense pedagogisk frihet og være tidkrevende.
Rundt 8 av 10 ledere i kommunale barnehager i Oslo oppgir at administrativ ledelse tar mesteparten av arbeidstiden de har til rådighet. I private barnehager svarer 5 av 10 det samme. Denne forskjellen finner Fafo-forskerne kun i hovedstaden – andre steder i landet er det ikke mulig å påvise en slik kategorisk forskjell.