Hva slags type opplæring har norske arbeidstakere deltatt på i årene fra 2003 til 2010? Og hvem er det som deltar i ulike former for opplæring og videreutdanning? Det viser seg at det er arbeidstakere med mest utdanning fra før, som er de ivrigste deltakerne i ulike opplæringstiltak.
Deltakelsen i videreutdanning, kurs og andre former for opplæring har vært svakt stigende fra 2003 til 2008. I 2009 og 2010 var det en nedgang, og den gjelder hele arbeidsmarkedet. For første gang siden målingene startet, er det nå under halvparten av de sysselsatte som deltar i kurs og opplæring i løpet av et år.
Her er noen av resultatene fra den siste lærvilkårsmonitoren for 2010, som er utarbeidet av NIFU:
Formell videreutdanning
- 7,5 prosent av befolkningen (i aldere 22-59 år) detok i formell videreutdanning i 2010. Dette er et fall fra 8,7 prosent i 2009
- 9,1 prosent av kvinnene og 5,8 prosent av mennene deltok i videreutdanning
- Det var flest deltakere blant de med kort, høyere utdanning (11,1 prosent). Kun 5 prosent av de som ikke hadde fullført videregående deltok i videreutdanning. Det er de kvinnedominerte høyskolegruppene i offentlig sektor (sykepleiere og lærere) som har høyest deltakelse.
- Høyskoleutdannede har nesten 50 prosent større sannsynlighet for å delta i videreutdanning enn de som bare har grunnskoleutdanning.
Kurs og annen opplæring
- 46,5 prosent av de sysselsatte i alderen 22-66 år deltok i kurs og annen jobbrelatert opplæring i 2010. Dette er et fall fra 51 prosent i 2009
- Kvinner deltar mest i kurs og annen opplæring (48,5 prosent av kvinnene og 44,7 prosent av mennene)
- Arbeidstakere med lang høyere utdanning deltar mest i kurs og opplæring (64,7 prosent). Blant de med bare grunnskoleutdanning er det 32,9 prosent som deltar.
- Kurs og opplæring er mest utbredt i offentlig forvaltning. Minst opplæring er det i overnatting og servering, primærnæringer og industri.
Kilde: Livslang læring i norsk arbeidsliv 2003-2010 (NIFU-rapport 5/2011).