De siste årene har det vært en markant vekst i nye lærekontrakter i helse- og oppvekstfagene, fra 1535 nye lærekontrakter i 2005 til 2885 nye kontrakter i 2012. Også innen elektrofag har det vært en positiv utvikling.
Men i andre deler av arbeidslivet står lærlingordningen svakere i dag enn for noen år siden. Det gjelder ikke minst bygg og anlegg, der antall nye kontrakter har gått ned fra 4320 i 2005 til 3611 i 2012. Også i design og håndverk og i restaurant- og matfag ligger tallet på nye lærekontrakter på et vesentlig lavere nivå i dag enn i 2005. Det kan derfor se ut til at det pågår en forskyvning innen fagopplæringen, der lærlingordningen svekker sin stilling innenfor tidligere kjerneområder.
Røtter tilbake til middelalderen
Lærlingordningen har tradisjoner som kan følges tilbake til laugsvesenet i middelalderen. Opprinnelig var formålet rekruttering til håndverksfagene. Staten spilte lenge en lite aktiv rolle når det gjaldt styringen av fagopplæringen – dette skulle foregå i arbeidslivet.
Først i 1950 ble det vedtatt en egen lærlinglov, som i begynnelsen bare gjaldt i byer og bymessige områder. På 1970-tallet omfattet lærlingloven færre enn én av tre kommuner. Lærlingordningen ble ansett som lite framtidsrettet, og mange mente at den hadde utspilt sin rolle.
Økende betydning
På 1980-tallet ble det gjennomført flere tiltak som førte til en betydelig økning i antall læreplasser. Lærlingloven ble i 1981 avløst av Lov om fagopplæring i arbeidslivet. Den nye loven omfattet flere nye fag og skulle gjelde hele landet. Partene i arbeidslivet fikk økt innflytelse på innholdet i opplæringen, både i skole og i bedrift.
Myndighetene tok også i bruk økonomiske virkemidler, som lærlingtilskudd, for å stimulere flere bedrifter til å ta inn lærlinger. I tillegg ble samarbeidet mellom lærebedriftene styrket gjennom opplæringskontor og opplæringsringer. Sammen bidro disse tiltakene til økt interesse for lærlingordningen og en sterk vekst i antall nye lærekontrakter.
|
Opplæringskontor og opplæringsringer er samarbeidsorgan mellom bedrifter som tar inn lærlinger. Et opplæringskontor er et registrert selskap eller forening som eies av flere bedrifter. En opplæringsring er som regel ikke et selvstendig selskap, men en sammenslutning av bedrifter som hver for seg er godkjente lærebedrifter.
Både opplæringskontor og opplæringsringer har som hovedformål å rekruttere lærlinger til medlemsbedriftene og å gi støtte til bedriftene og lærlingene underveis i opplæringen.
|
Med Reform 94 fikk ungdom lovfestet rett til videregående opplæring. Ett av de viktigste grepene var å gjøre lærlingordningen til en integrert del av videregående opplæring. 2+2-modellen, med to år i skole og to år i lære, ble etablert som hovedmodell i fag- og yrkesopplæringen. Samtidig ble det etablert flere nye lærefag.
Gjennom Reform 94 påtok partene seg en betydelig del av ansvaret for fagopplæringen. Lærlingtilskuddet ble økt for å stimulere flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Målet var at en tredjedel av årskullene i videregående opplæring skulle få tilbud om læreplass. Tidligere hadde man ikke hatt slike måltall, men bedriftene hadde tatt inn lærlinger ut fra eget rekrutteringsbehov. Tilgangen på læreplasser var derfor sterkt konjunkturavhengig. Nå ville man at bedriftene skulle ta inn lærlinger ut over eget rekrutteringsbehov, men uten noen forpliktelse til å tilby lærlingene jobb etter endt læretid.
Knyttet til sysselsettingen
I årene etter innføringen av Reform 94 har det vist seg at lærlinginntaket fremdeles er sterkt knyttet til utviklingen i sysselsettingen. Det gjelder særlig innenfor håndverk og industri. Samtidig har den generelle utviklingstendensen vært positiv, slik at antallet nye lærekontrakter i dag ligger på et betydelig høyere nivå enn i årene før Reform 94.
I 2012 gjennomførte forskerne Håkon Høst og Asgeir Skålholt fra NIFU og Torgeir Nyen fra Fafo en kartlegging av norske bedrifters vurdering av lærlingordningen.
Rapporten viser at:
- Sysselsettingssituasjonen framstår som det viktigste hinderet for å etablere nye lærekontrakter.
- Over halvparten av bedriften som i dag har lærlinger svarer at en økning i lærlingtilskuddet sannsynligvis ville føre til at de tok inn flere lærlinger. Fire av ti bedrifter mener det er lite sannsynlig at de vil ta inn flere lærlinger med et større lærlingtilskudd.
- Opplæringskontorene har stor betydning for lærlinginntaket, spesielt for små bedrifter. Omlag 70 prosent av lærebedriftene er i dag medlem av et opplæringskontor.
- 35 prosent av lærebedriftene i undersøkelsen tror at det vil bli færre fagarbeidere i deres bransje de neste ti årene.
- Innen bygg og anlegg tror 42 prosent av bedriftene på en nedgang i antall fagarbeidere
Rapporten konkluderer likevel med at det er et betydelig potensial for å øke antall lærebedrifter og læreplasser i Norge. Manglende tradisjon for å ta inn lærlinger framstår som en viktig forklaring på at mange bedrifter i dag ikke har lærlinger.
| I 2012 signerte utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet en såkalt samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målet er å sikre bedre rekruttering til fagopplæringen og å øke antall læreplasser. |