Som privatperson står du helt fritt til å hyre inn andre til å utføre tjenester – også når arbeidet utføres hjemme hos deg.
Dette kan være alt fra å leie inn en interiørdesigner til boligen, en gartner til hagen eller snekker til garasjen – eller å få nabogutten eller -jenta til å hjelpe deg med snømåking eller å male huset i sommerferien.
Lovene som passer på
Mange av disse tjenestene vil utføres av seriøse folk, der man stort sett kan stole på at alt går riktig for seg. Likevel er dette privatmarkedet et problemområde.
For det første kan ting fort bli komplisert, slik at man ubevisst bryter loven. Mer alvorlig er det nok likevel at mange, på begge sider av bordet, mer bevisst hopper bukk over lovens krav til dokumentasjon, skatter, moms og krav om ordnede arbeidsforhold.
Det kan få følger – enten individuelt om du blir tatt, eller samfunnsmessig ved at du støtter opp om sosial dumping eller ved å undergrave lovlydige folks arbeidsvilkår.
Denne artikkelen vil forsøke å gi deg hjelp til å holde deg på den lovlydige sti. Her er det særlig to tema som er aktuelle og som er regulert av flere ulike lover og forskrifter (trykk for snarvei).
Vi vil i denne artikkelen hovedsaklig ikke omtale forbrukerspørsmål eller varekjøp – kun kjøp av tjenester. Artikkelen er dessuten et forsøk på en forenklet guide til lovverket. Feil eller uklarheter kan forekomme.
Om du er i tvil om noe vesentlig bør du derfor selv oppsøke autoritetene: lovsamlingene eller Arbeidstilsynet, Skatteetaten eller andre myndighetsetater.
6 gode råd
Helt kort er følgende råd viktigst for å holde deg innenfor loven:
- Vær klar helt fra start at du krever at alt skal gå riktig for seg.
- Vær gjerne grundig – og skriftlig – i avtalene som inngås.
- Ikke betal kontant – bruk faktura og bankbetaling.
- Be eventuelt om kvitteringer dersom faktura ikke brukes.
- Sjekk firmaet du vurderer å bruke. Er det for eksempel registrert i offentlige register? Stemmer fakturaen overens med firma-opplysningene?
- Husk at alle skal ha ei lønn å leve av i høykostlandet Norge. Priser langt under det normale burde reise mistanke om at noe ikke er helt som det bør være – les sosial dumping og/eller skattesvindel.
UNNTAK: Merk at noen tjenesteområder er omfattet av enkelte særegne krav og regler:
|
* * * * *
1. PENGER – skatt og regler for betaling for tjenester
|
|
Hvordan den som utfører jobben er organisert kan ha mye å si. Honoreres vedkommende som privatperson, via enkeltpersonforetak eller et (større) firma?
Dette kan sterkt påvirke både omfanget av ansvar og rettigheter – og hva du bør være obs på for å holde alt etter boka.
Merk at spørsmål om skatt og arbeidsrettigheter er to ulike spørsmål. På skatteområdet kan du som privatperson defineres som arbeidsgiver, men kan forholde deg til svært forenklede regler. Hvilke regler som gjelder arbeidsrettslig er derimot langt mer komplisert (les mer om dette under punkt 2.1.)
* * * * *
1.1. Fra person til person
Hva er unntatt – og hva er ikke?
|
Dersom man for små oppdrag ikke bruker profesjonelle håndverkere kan man ganske enkelt betale fra person til person (altså ikke fra eller til firma/enkeltpersonforetak).
For å unngå unødvendig plunder i det ikke-profesjonelle markedet er det nemlig innført en rekke forenklede betalingsordninger som vi nå skal gå gjennom.
Amatør eller profesjonell? Hobby vs. næring
Om vedkommende du tenker å lønne som privatperson-til-privatperson har fagekspertise og til daglig jobber i det relevante faget kan det fort være at de forenklede betalingsordningene ikke gjelder.
- Personen skal ikke drive næring innen fagområdet (se neste boks)
- Personen skal heller ikke utføre tjenestene under forenklet ordning dersom de juridisk sett faller inn under kategorien «næring» (i motsetning til f.eks. «hobby»).
Sistnevnte punkt er vrient. At det blir snakk om næring, selv om personen ikke har enkeltpersonvedtak/firma, er et tolkningsspørsmål ut fra kriterier som at aktiviteten:
- drives for egen regning og risiko
- har et visst omfang
- er egnet til å gå med overskudd over tid
- tar sikte på en viss varighet
Les mer her om denne grensen hos Skatteetaten: Er jeg næringsdrivende? |
* * *
0 kroner
Ubetalt dugnad eller såkalt «vennearbeid» rettet mot eiendommen din står utenfor alle skatte- og dokumentasjonskrav.
MEN: Dette gjelder likevel ikke dersom det er snakk om en form for (forventet) byttehandel. Spanderer du en ferietur til en som ubetalt har hjulpet deg med å servere et bryllup skal det skattes av fordelene som oppnås.
I tillegg gjelder fremdeles reglene om uttaksberegning av merverdiavgift for avgiftspliktige som gjør en utbetalt jobb innenfor samme fagområde som virksomheten er registrert innen/arbeider med.
- Eksempel: Din svoger er næringsdrivende tømrer og setter inn nye vinduer i huset ditt. Uten betaling. Allikevel skal svogeren da beregne og betale inn merverdiavgift for den gaven han da gir deg ved å sette inn vinduene vederlagsfritt.
* * *
Under 1000 eller 6000 kroner
For alle typer enkeltbetalinger til ikke-profesjonelle under 1000 kroner – såkalte bagatellmessige beløp – er det ingen opplysningskrav til skattemyndighetene. Grensen må imidlertid også medberegne «verdien av eventuelle skattepliktige naturalytelser og/eller trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser».
Helt fritt er det også å betale en privatperson inntil 6000 kroner for tjenester, men kun dersom arbeidet er rettet mot hjem, fritidsbolig eller bilen.
Dersom tjenestene er utenfor disse sonene (med noen skjønnsmessige unntak) ligger altså den øvre grensen på 1000 kroner.
Eksempler på skattefritak:
- Klipping av plenen på tomta di nå og da i løpet av et kalenderår: inntil 6000 kroner
- Bryllupsfoto utenfor kirka: inntil 1000 kroner
Holder man seg innenfor disse satsene, trenger man hverken å tenke på fakturering, skattlegging eller regnskapsføring for at det skal være lovlig. Man betaler ganske enkelt fra person til person slik man selv ønsker (kontant eller via bank).
Likevel: At man dokumenterer også de mindre summene ved kvitteringer eller lignende skriftlig redegjørelse kan være lurt – selv om det ikke er påkrevd – særlig dersom det er en mulighet for at man plutselig overskrider de ulike kronesatsene senere på året.
NB! Krav for å være lettvint
For å hindre misbruk, er det lagt inn flere krav for å kunne bruke de forenklede betalingsordningene mellom privatpersoner.
- Betalingen binder hele husstanden. Man kan altså ikke spre betalingen ved at samme person får 5000 fra mannen i huset og 5000 fra kona (eller 2 x 600 for arbeid utenfor hjem/hytte/bil).
- Betalingen skal du utføre som privatperson – ikke som firma
- Arbeidet skal ikke administreres av mellommenn, men skal avtales direkte mellom de to partene. Hvis en person (eller firma) tilbyr å sende deg en privatperson til å fikse garasjen din gjelder altså ikke skattefritak.
- Personen som utfører jobben kan ikke ha firma innen samme bransje som arbeidets art. Du kan altså ikke bruke disse reglene for å hyre inn en rørlegger-kompis som har registrert et rørleggerfirma i Brønnøysundregisteret.
- Dersom personen du betaler som privatperson har mange lignende oppdrag over tid, kan det være at vedkommende driver med «næring», og slik sett etter loven må ta seg betalt som firma (se forrige boks).
- Huset eller hytta som arbeidet er rettet mot må allerede være bebodd – ikke under konstruksjon – for at 6000 kroner-regelen skal gjelde.
- Arbeidet skal, om det ikke er «upraktisk» og det alternative stedet mangler et «profesjonelt preg», utføres på stedet.
- Alle krone-grensene gjelder per utførende person per kalenderår. Man har altså ikke lov til å betale samme person mer enn 6000 kroner totalt for flere (ulike) tjenester.
- Man kan like fullt betale opp til 6000 kroner til flere personer under de samme reglene. Til sammen kan man likevel ikke utbetale mer enn totalt 50 000 kroner på denne måten uten at nye krav slår inn.
For flere detaljer om hva som menes med «hjem/fritidsbolig/bil» eller andre grensetilfeller for fritaksregelen, se Skatteforvaltningshåndbokens grundige gjennomgang av lovtekst og fortolkning: § 7-2 Lønnsopplysninger mv. (under «Beløpsbegrensninger») |
1000/6000 – 60 000 kroner
Om man som privatperson betaler en privatperson mer enn 6000 for arbeid rettet mot hjem, fritidsbolig eller bil – eller mer enn 1000 kroner for andre tjenester – skal hele beløpet rapporteres inn til skattemyndighetene.
Det fulle beløpet er da skattepliktig, men du trenger ennå ikke å betale arbeidsgiveravgift om du holder deg under 60 000 kroner i løpet av et kalenderår og vilkårene som gjelder for øvrig er oppfyllt.
Rapporteringen skjer ved å fylle ut Skjema om lønnet arbeid i hjemmet. Her må du føre inn ulike opplysninger om beløp og de involverte.
Over 60 000 kroner?
Gratulerer, om du eller husholdningen til sammen avlønner en annen privatperson (altså ikke et firma/enkeltpersonforetak eller lignende) mer enn 60 000 kroner i løpet av et år, må du betale arbeidsgiveravgift av hele beløpet.
Akkurat hvilke regler som da gjelder har Skatteetaten laget en god oversikt over.
Moms? Kun registrert næringsvirksomhet (altså firma/organisasjon) er pålagt og har adgang til å kreve inn merverdiavgift (MVA) for salg av tjenester. Privatpersoner skal altså ikke beregne moms med mindre arbeidet i lovbokas øyne egentlig er næringsvirksomhet (se første boks). For øvrig vises det til Skatteetatens gjennomgang av MVA-regelverket. |
1.2. Betaling fra person til selvstendig næringsdrivende
|
Dersom den som utfører tjenesten tar seg betalt som selvstendig næringsdrivende, gjelder ingen fritak fra skatte- og opplysningsplikt. Betalingen skal dokumenteres og rapporteres inn til skattemyndighetene gjennom årsoppgaven.
Men: Dette er oppdragstakerens ansvar, ikke ditt som oppdragsgiver. Denne har da en rekke plikter, for eksempel skatteinnbetaling, årsregnskap, MVA-oppgaver og så videre.
Som kjøper av tjenestene er altså ditt ansvar for skatter og avgifter i utgangspunktet svært begrenset. Kostnadene skal være dekket av det du betaler som honorar. Som privatkunde slipper du dessuten å rapportere inn disse betalingene, slik firmakunder må (såkalte tredjepartsopplysninger).
Du har likevel ikke lov til bevisst å legge til rette for svindel, for eksempel mot skattemyndighetene. Du bør derfor sørge for at betalingen foregår ryddig, og da helst via faktura.
Ansvarsfritaket fordrer at forholdet mellom dere ikke reelt sett er et fordekt arbeidsgiver-arbeidstaker-forhold. Grenseoppgangen her er vanskelig og skjønnsmessig, men viktig. Blant annet om du er eneste oppdragsgiver over lengre tid, stiller med alt av verktøy og bestemmer veldig mye over arbeidssituasjonen (for eksempel arbeidstid) er dette mange grunner til å tvile på om du er innenfor lovens rammer. Det vil eventuelt påvirke kravene til skatt, registrering og dokumentasjon.
Også mange fra firma-siden, enten det skjer ved utleie eller andre former for nettverk-jobbing, kan tenkes å snike seg unna lovkrav ved å kreve at personer under seg – arbeidstakere – skal organisere seg som enkeltpersonforetak. Da vil nemlig arbeidsmiljøloven i liten grad gjelde. En rekke rettigheter som gjelder arbeidstid, ferie, pensjon og lignende faller da bort.
Dersom forholdet mellom det enkeltpersonforetaket du avtalte med og de som faktisk gjør jobben framstår uryddig kan det være at de ikke er så «selvstendige» som de er ment å være, eller at det er svart arbeid involvert. Samtidig kan også enkeltpersonforetak ha ansatte, slik at det her ikke finnes én fasit.
Dette skal en faktura inneholde:
- Riktig firmanavn
- Riktig dato
- Riktig organisasjonsnummer – sjekk gjerne at dette stemmer overens med firmanavnet
- Fakturanummer
Firma med en omsetning over 50 000 kroner skal også være registrert i momsregisteret
Det skal også stå på fakturaen hva du betaler for, og om det er fastpris eller timespris. Ved timespris bør det stå antall timer de har tatt betalt for.
Kilde: Handlehvitt.no/faktura
|
1.3. Betaling fra person til firma
|
Her gjelder i hovedsak de samme reglene som overfor selvstendig næringsdrivende. Ditt ansvar som oppdragsgiver/forbruker er lite når det gjelder skatt og avgifter. Juridisk sett er det likevel gjerne et klarere skille mellom firmaet du kjøper tjenesten av og de som utfører arbeidet.
Den samme oppmerksomheten mot triksing og miksing for å hindre unndragelse av skatter/avgifter eller sosial dumping bør likevel ligge i bunn.
- At den som utfører arbeidet får en rettferdig andel av betalingen i lønn er i utgangspunktet ikke ditt ansvar som forbruker. Moralsk sett kan det likevel være greit å forsikre seg om dette. Vær derfor kritisk om prisen er lav, administrasjonen uproff eller de som utfører arbeidet framstår som lette å utnytte (unge, ufaglærte, ferske (arbeids)innvandrere eller lignende).
- Utførerne av arbeidet bør i dette tilfellet i hovedsak være ansatte, ikke selvstendig næringsdrivende. Dette er likevel ikke ulovlig som en form for utleie/innleie.
- Merk også at noen få bransjer (blant annet renhold) har allmenngjorte tariffavtaler – lønnsarbeid under tariffsatsen er ikke lov.
- Renhold har også egne krav til at man kun skal bruke godkjente renholdsfirma – les vår guide.
Hva bør betalingen innebære for den ansatte?
Lønnstakere skal ha arbeidskontrakt og være registrerte i Aa-registeret. Regler for skattetrekk og feriepenger skal administreres til punkt og prikke av arbeidsgiver.
Ved siden av kostnader til varer, transport og øvrig firmadrift bør eksempelvis følgende som standard være innbakt i prisen dersom det er en lønnstaker som utfører jobben (dette er dog firmaets interne ansvar og vil neppe framgå direkte av fakturaen):
- Brutto lønn (netto lønn + skattetrekk + feriepenger)
- Arbeidsgiveravgift
- Lovpålagt innbetaling til tjenestepensjon (fast ansatte)
Husk at tjenestene også som hovedregel vil være momspliktige. |
* * * * * *
|
2. Annet ansvar – arbeidsgiveransvar, HMS, medvirkning, sosial dumping
|
At skatter og avgifter betales etter boka er én ting. Men også på andre områder kan du ha et ansvar. Rent juridisk vil særlig grensen mellom oppdragsgiver og arbeidsgiver være viktig – og tidvis komplisert.
Forskjellen mellom å være oppdragsgiver og arbeidsgiver er i utgangspunktet stor.
- I førstnevnte tilfelle er du forbruker av tjenester fra en profesjonell tilbyder (enkeltpersonforetak eller annet firma) med svært få og begrensede plikter.
- Om du formelt sett er arbeidsgiver, kan du ha en lang rekke plikter overfor dem som utfører jobben – på alt fra arbeidstid til helse, miljø og sikkerhet (HMS).
Dersom den eller de som utfører arbeidet gjør dette som firma/selvstendig næringsdrivende vil disse spørsmålene ikke være aktuelle, så fremt de utfører oppdraget «på egen regning og risiko» og har en uavhengig rolle overfor deg.
For husarbeid, tilsyn eller pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold (som har et visst omfang) reguleres dette av en egen forskrift.
2.1.
Uformelt arbeid, person til person
Når man hyrer inn en privatperson for å utføre oppgaver for deg, også som privatperson, vil man juridisk sett inngå en arbeidsavtale – uansett om denne er skriftlig eller ei.
Dette er likevel ikke det samme som at du får et arbeidsgiveransvar etter arbeidsmiljøloven. Dette er et eget spørsmål – og fort et ganske komplisert et. For at dette skal være aktuelt for deg, vil det eventuelt være snakk om omfattende arbeid der du bestemmer mye.
Tidligere var denne gråsonen av arbeidsmarkedet lite regulert av loven. Man har likevel etter hvert utformet en egen forskrift for arbeid i hjemmet som har et visst omfang. Denne – samt au pair-reglementet – omtaler vi i en egen artikkel.
Utover denne forskriften er dette kanskje det vanskeligste området å avgrense. Juridisk sett vil det være mye skjønn involvert i å bestemme når man krysser en grense og må ta et større ansvar.
«Sjef eller bestiller?»
Gråsonen er stor og vanskelig, og krever en konkret vurdering i hvert tilfelle. Den vil ha likheter med misbruk av enkeltpersonforetak for å dekke over et arbeidstakerforhold.
Noen kontrollspørsmål vil likevel kunne gi gode hint. Her vil særlig spørsmålet om hvor stor autonomi personen som utfører arbeidet har være til hjelp:
- Hvem instruerer utføringen av arbeidet – arbeidstid, holder arbeidsutstyr og lignende?
- Hvem har ansvar for resultatet?
Jo mer du detaljstyrer den som utfører arbeidet og jo mer av risikoen for resultatet som ligger på deg som oppdragsgiver, jo mer vil dere nærme dere et arbeidstaker-arbeidsgiver-forhold.
Med andre ord:
- Oppdragsgiver: Kan altså formelt sett være arbeidsgiver. Selv om skatte- og dokumentasjonskravene kan være forenklet (se 1.1) kan du altså få fullt ansvar for helse, miljø og sikkerhet, arbeidstid, yrkesskadeforsikring og andre lovpålagte krav. Om brudd på loven oppdages av myndighetene – i verste fall ved ulykker eller dødsfall – kan du straffes av rettssystemet for å ikke å ha tatt ansvaret som arbeidsgiver på alvor.
- Oppdragstaker: Kan formelt sett være arbeidstaker og ha en rekke rettigheter (eller drive næringsaktivitet, med de kravene som da følger når det gjelder organisering i enkeltpersonforetak/firma – skatt, moms, rapportering og lignende, se punkt 1.2)
Skader og uhell?
Merk at selv om du ikke etter lovboka har et arbeidsgiveransvar, kan du likevel straffes for unnlatelser eller uaktsomhet for eksempel ved ulykker der oppdragstakeren blir skadet. Dette er riktignok da et privatrettslig spørsmål.
Merk også at du ved hyring av privatpersoner ikke har noen lovregulerte rettigheter for kvaliteten på jobben. Dette er noe som eventuelt må avtales dere imellom.
Private forsikringer, for eksempel rettet mot materielle eller kroppslige skader, kan også vise seg ikke å gjelde ved bruk av privatpersoner til arbeidsoppdrag.
|
* * * * *
2.2.
Formelt arbeid – kjøp av tjenester fra enkeltpersonforetak/firma
Dersom du, som privatperson, kjøper tjenester av et enkeltpersonforetak/firma på regulert vis har du ikke noe arbeidsgiveransvar.
Det innebærer likevel ikke at du ikke har noe ansvar, som vi skal komme nærmere inn på. Men først kan vi kort beskrive hva de som utfører arbeidet har rett på eller ikke. Dette er ikke ditt juridiske ansvar, men kan være greit å vite om du ønsker å ta et moralsk ansvar for å hindre utnytting.
1. Selvstendig næringsdrivende:
- er selv fritatt fra de aller fleste krav i arbeidsmiljøloven (AML). Det innebærer at grenser for arbeidstid og krav til en rekke HMS-forhold ikke gjelder. Eventuelle øvrige ansatte i enkeltpersonforetaket er likevel som lønnstakere å regne og omfattes av arbeidsmiljøloven.
- vil dermed opptre og inngå kontrakter om oppdrag på eget ansvar, både økonomisk og sikkerhetsmessig.
- står ansvarlig for resultatet av arbeidet, ut fra lovverk og de avtaler dere har inngått.
Ikke fordekt arbeidstaker? Heller ikke bruken av enkeltpersonforetak er et ugjennomtrengelig skjold for arbeidsgiveransvar. Også dette er skjønnsmessig, men om oppdragstakeren etter tilstrekkelig faktorer er å forstå som en arbeidstaker hos deg (at du for eksempel er eneste oppdragsgiver over lengre tid, jobben er personavhengig, du stiller med alt verktøy og/eller styrer mye av arbeidssituasjonen etc.) vil du også i dette tilfellet juridisk sett være arbeidsgiver.
|
2. Firma:
- Lønnstakere (ansatte) har fulle rettigheter etter arbeidsmiljøloven. Merk at tariffavtaler i mange tilfeller kan sette andre regler enn hovedreglene og at ledere og personer i «særlig uavhengig stilling» kan ha noe friere tøyler.
- Ansvaret for at dette følges opp – også når de arbeider på din eiendom – ligger imidlertid hos arbeidsgiveren i firmaet du benytter deg av.
- Arbeidstid, HMS-tiltak, sikring og lignende er slik sett deres ansvar å ha kontroll på, også på din eiendom.
2.3
Dine lovpålagte plikter som forbruker
Dersom alt går riktig for seg, har du få plikter overfor selvstendig næringsdrivende eller firma som utfører tjenestene for deg. To lovregulerte krav vil du likevel måtte forholde deg til også som ren «forbruker»:
- Overholde kontrakter og avtaler dere inngår.
- Medvirkning
Siste punkt krever en egen gjennomgang.
Krav til din medvirkning
Ved bruk av håndverkere eller andre proffe oppdragstakere – «tjenesteytere i deres næringsvirksomhet» – har du en rekke rettigheter for at jobben utføres på en god måte. Den såkalte håndverkertjenesteloven setter en rekke standarder for prisfastsetting, materialvalg, tidsanslag og til hvilken kvalitet det hele leveres.
Her har altså særlig håndverkeren en rekke plikter. Vi skal her ikke gå gjennom alt dette, men se artikkelen hos Fagmann.no for en oversikt over dine rettigheter og klagerett.
MEN: Som forbruker av slike tjenester har du også et ansvar. Dette kalles plikten til medvirkning for at arbeidet skal gå etter planen.
To paragrafer er da aktuelle.
- Først og fremst må du selvsagt betale til avtalt tid, med mindre betalingen holdes tilbake med støtte i lovverket eller den skriftlige avtalen deres imellom (for eksempel ved forsinkelser eller feil).
- Paragraf 38 setter også noen krav som gjelder tilrettelegging. Nærmere bestemt skal du som forbruker:
- A) yte slik medvirkning som det er rimelig å vente for at tjenesteyteren skal kunne utføre tjenesten
- B) overta ting som er hos tjenesteyteren ved å hente eller motta den
I klartekst innebærer dette at du plikter «å være til stede som avtalt, motta materialer og hjelpe med oppbevaring og lagring», slik Fagmann.no formulerer kravet.
«Straff» ved manglende medvirkning
Om du ikke medvirker på tilfredsstillende vis, kan flere ting skje, ut fra bestemte forutsetninger og tolkninger. Paragraf 41 gir blant annet tjenesteyteren adgang til å stanse arbeidet, kreve erstatning for tap og merarbeid, heve det resterende arbeid, kreve renter eller i bestemte tilfeller tilbakeholde og senere selge den tingen arbeidet gjelder, om denne er i håndverkerens besittelse.
Alt dette er nærmere beskrevet i lovens paragrafer 41–47.
Et sentralt råd er å være mest mulig tydelig om forventninger og krav. Det gjelder begge parter.
Risiko for endringer eller annen usikkerhet bør også skisseres når og i den grad det er mulig. Husk at ikke alt nødvendigvis kan planlegges nøyaktig ved større arbeider, men at det samtidig er krav om en dialog om dette.
Tvist eller klage?
Om du er i en situasjon der alvorlige tvister oppstår, bør du sette deg grundig inn i lovverket. Avhengig av problemstilling, kan du videre søke hjelp hos Forbrukerrådet eller eventuelle forbrukerorganisasjoner du er tilknyttet, forsikringsselskap, bransjeforeninger, tvistenemnder eller i siste instans innhente privatrettslig juridisk bistand i form av advokattjenester.
Tvister kan løses i en egen klagenemnd (rådgivende) eller i Forbrukertvistutvalget (bindende), eventuelt tas videre opp i det allmenne rettssystemet.
Dersom du finner feil ved jobben, har du også visse frister for å kreve reklamasjon. Dersom ikke dette skjer i «rimelig tid» etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget det, mister du denne retten. Du bør altså alltid undersøke om arbeidet er utført tilfredsstillende så raskt som mulig.
Dette kan som hovedregel maksimalt være 2 år etter at oppdraget var ferdig utført, eller 5 år dersom tingen «ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, eller arbeidet var på fast eiendom.
|
LOVER, FORSKRIFTER OG RUNDSKRIV
Skatterett:
Arbeidsrett:
Forbrukerrett:
For mer bakgrunn og årlige undersøkelser mot det svarte markedet i Norge, se nettsiden til Samarbeid mot svart økonomi.
Relevant Fafo-forskning
|
|
Fafo-rapport 2014:14
|
|
Fafo-rapport 2018:26
|
|
Fafo-rapport 2011:09
|