De siste seks årene har ny digital teknologi radikalt endret arbeidshverdagen for mange norske arbeidstakere. Antallet «antenner» har skutt i været: smart-telefoner, håndholdte datamaskiner (PDA-er), geografiske sporingssystemer (GPS) og alskens brikker og digitale registreringssystemer har etablert seg som sentrale arbeids- og kontrollverktøy.
Hver enkelt ansatt etterlater seg dermed en svært detaljert historikk over bevegelser og gjøremål i løpet av arbeidstiden. Ofte kan sjefen også følge de ansattes aktivitet i sanntid på dataskjermen.
Innføringer av slik maskin- og programvare har i mange tilfeller lettet arbeidet. Samtidig ser man økt tidsstyring, høynet stressnivå og svekket autonomi for mange arbeidstakere. Kunnskapen om disse effektene er ennå mangelfull, men Fafo-rapporten Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted har samlet et utvalg tillitsvalgtes opplevelsene av dilemmaene som bruk av ny teknologi åpner for, med spesiell vekt på flåtestyring.
Rapporten er skrevet av Fafo-forsker Mona Bråten og Tommy Tranvik ved Senter for rettsinformatikk, Universitet i Oslo.
Sjefens forlengede sanser
«Feltteknologi» er et sentralt begrep i rapporten Kontroll og overvåking i arbeidslivet. Det handler om at ulike teknologiske plattformer som gir økt muligheter for dokumentasjon og kommunikasjon med arbeidstakere som jobber utenfor fast arbeidssted. Elektroniske kjørebøker, flåtestyring, mobile forretningsplattformer og digitale fartsskrivere er de viktigste nyvinningene.
Teknologien kan med andre ord forlenge sjefens sanser til «ute i felten». På papiret kan arbeidstakernes bevegelser, tidsbruk og utføring av arbeidsoppgaver følges i svært detaljert grad. Flåtestyring innebærer for eksempel at man på avstand kan spore, plotte og fjernstyre ansatte.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå, sto bransjer hvor slik teknologi er aktuell for 40 prosent av sysselsettingen i 2010. 79 prosent av virksomhetene er i privat sektor. Noen relevante eksempler fra rapporten er transport, logistikk, renhold, kommunal hjemmehjelp, renhold- og elektrotjenester.
Lokale avtaler for bruk
Fafo-rapporten er bygd på en spørreundersøkelse blant norske arbeidstakere utført vinteren 2010. Denne er tidligere omtalt i rapporten Kontroll og overvåking i arbeidslivet. Oppfølgingen består av ferske kvalitative intervjuer med tillitsvalgte og verneombud i ni virksomheter fordelt på fire LO-forbund, samt leverandører av maskin- og programvare basert på den aktuelle teknologien.
Overfor tillitsvalgte og verneombud, var et sentralt spørsmål hvorvidt de har utarbeidet lokale avtaler om bruk av denne teknologien.
Blant de ansatte er usikkerheten stor på dette feltet. Mellom en fjerdedel og en tredjedel av de ansatte vet ikke sikkert om det er utarbeidet avtaler eller retningslinjer for de ulike kontrollsystemene på deres arbeidsplasser.
PDF: Tabeller og diagrammer med detaljerte tall
Blant dem som oppgir at bedriften benytter seg av flåtestyring, svarer imidlertid nær halvparten av respondentene at dette er på plass. 30 prosent svarer nei.
I første kategori, svarer rundt seks av ti at de har deltatt i utformingen av avtalen. Med en liten gruppe usikre, gjenstår da en fjerdedel av de ansatte som oppgir at de ansatte ikke har fått et ord med i laget i form av en drøfting.
Ønsker begrensninger
Forskerne peker på at de tillitsvalgte i bedrifter som benytter flåtestyring tilsynelatende er mer bevisste på problematikken. Spesielt én hendelse kan ha bidratt til at den har blitt satt på de tillitsvalgtes sakskart: den såkalte GPS-saken i Avfallsservice i Nord-Troms.
Mange tillitsvalgte er brennende opptatt av å få et godt rammeverk for hvordan de ansattes digitale fotefar oppbevares og brukes. Dette kan være en møysommelig og tidkrevende oppgave. Partsamarbeidet var ikke alltid godt, men fikk i enkelte tilfeller gode skussmål. At flåtestyring er et nytt fenomen, og at usikkerheten derfor har vært felles på begge sider av bordet, har i mange tilfeller trolig medvirket.
I drøftingene har de ansatte vært opptatte av spesielt to forhold: Begrensninger i hvem som får tilgang til datamaterialet og begrensninger i å kunne benytte de innsamlede dataene som grunnlag for personalsaker.
|
«De tillitsvalgte må sørge for å få på plass en ordentlig avtale. Hvis ikke, er det skummelt, da svekker det stillingsvernet. Det er rett og slett viktig å få inn i avtalen hva dette kan brukes til.»
Tillitsvalgt i renholdsbedrift
|
Sabotasje mot kontroll
I en av rapportens caser, en transportbedrift, hadde ledelsen avvist de ansattes ønske om en avtale om flåtestyringssystemet, med henvisning til styringsretten. Svaret ble en form for sabotasje. De ansatte hadde nemlig mulighet til å koble fra det forhatte GPS-systemet, som kan vise kjøretøyenes bevegelser i sanntid, fra selve terminaldelen av den håndholdte datamaskinen.
Ledelsen bestemte seg deretter for å innføre ny maskinvare hvor disse to bestanddelene ikke lot seg skille.
De ansatte kunne ikke reservere seg mot dette. Hovedavtalen gir rett til drøftinger, men ikke forhandlinger. Den intervjuede tillitsvalgte etterlyste derfor retningslinjer i hovedavtalen og arbeidsmiljøloven.
I en annen bedriftscase, et e-verk, har det vært en lignende konflikt om flåtestyring av tjenestebilene, inkludert kreativ sabotasje. I mangel på muligheten til å nekte når ledelsen sto på sitt, fikk imidlertid de tillitsvalgte en avtale på plass og ba deretter om at sabotasjene ble avblåst.
Skepsisen var imidlertid ikke borte:
|
«Hvis dette blir misbrukt, så vil vi forlange det fjernet – og det vet de (ledelsen)… Det har vært noen små episoder, men ikke mange. De (ledelsen) har respekt for Datatilsynet.»
Tillitsvalgt i e-verk
|
Hver tredje kritisk
Dersom innføring av maskinvare medfører at de ansatte kan kontrolleres til den minste detalj, kan dette i prinsippet underminere det grunnleggende tillitsforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
De ansatte som ønsket å svare på spørsmål om hvordan flåtestyring påvirker arbeidsmiljøet, var imidlertid enten delt på midten, eller hellet mot å avvise tanker om at innføringen av teknologien gikk ut over arbeidstakerne.
PDF: Tabeller og diagrammer med detaljerte tall
36 prosent var uenige i at flåtestyring var nødvendig for å gi arbeidsgiveren kontroll over tidsbruk og produktivitet. 39 prosent var enige. Nesten en tredjedel var enig i at fleksibilitet tapes og/eller at arbeidsgiver får for stor kontroll over måten arbeidet utføres på. Rundt halvparten var uenige i disse to påstandene.
I intervjuene ble da også mange positive sider ved teknologien trukket fram, blant annet mulighet til å kvalitetssikre underleverandørers leveranser, samt å dokumentere egen leveranse til kunder. Logistikken kan også flyte og utnyttes bedre, understreker en av de tillitsvalgte.
Et truet skjønn?
I forskningen gis muligheten for bruk av skjønn en rekke gode egenskaper[1]. Feltteknologi kan imidlertid krympe dette handlingsrommet. Autonomi, selvrealisering, trivsel, kreativitet og lojalitet kan da få dårligere kår. Høyere arbeidspress og negativt stress ses i tur som sannsynlige bieffekter.
I en av casene, i kommunale hjemmebaserte tjenester, har håndholdte datamaskiner blitt innført. Dette har lettet arbeidsdagen til mange av de ansatte, men er ikke entydig et gode, ifølge informantene. På skjermen får man nemlig opp en liste over arbeidsoppgaver hos hver enkelt bruker, som man etter tur skal kvittere av som utført.
De ansatte mener at fleksibiliteten og muligheten til selv å ta et overblikk og vurdere situasjonene separat har blitt skadelidende som følge av systemet.
Kontroll også i fritiden
I spørreundersøkelsen støttet hvert fjerde svar opp om påstanden at arbeidsgiver med flåtestyring får mulighet til å kontrollere den ansatte også på dennes fritid. Informantene blant tillitsvalgte og verneombud har imidlertid kjennskap til få konkrete saker hvor dette har skjedd.
Representanter for Norsk Transportarbeiderforbund og EL & IT Forbundet forteller imidlertid til forskerne at de har registrert saker hvor arbeidsgiver tar telefonisk kontakt med ansatte på fritiden for å grave i detaljer om kjøretøyets bevegelser.
Den generelle trenden om at arbeidsforholdet siver inn i stadig større deler av fritiden er påvist av tidligere forskning[2]. Mobil e-post er ett eksempel[3]. I europeisk sammenheng opplever norske arbeidstakere svært hyppig å kontaktes av arbeidsgivere i fritiden[4].
Stress og krenkelser
Når det gjelder psykososiale konsekvenser, svarer rundt en fjerdedel av spørreundersøkelsens utvalg at flåtestyring har en negativ effekt – en kilde til stress og/eller at det oppleves som krenkende. 17 prosent mener det bidrar til frykt for å gjøre feil i arbeidet.
Et stort flertall – 61 prosent – mener imidlertid at teknologien gir en større trygghet i møtet med kunder, brukere og lignende grupper.
I transport-casene oppga de tillitsvalgte at detaljerte tidsplaner og et økt kontrollnivå førte til stress. I den ene virksomheten, ble det fortalt at forsinkelser fører til et høyt press fra alle kanter, ikke minst fra kjørekontoret som kan observere framgangen meter for meter. Terskelen for å ringe og «mase» er lav.
Tillitsvalgte i den andre transport-casen ga uttrykk for noe lignende:
|
«Det er en uting når ledere ringer og sier 'ser at PDAen står stille' og spør hvorfor.»
|
Press etter anbud
Tillitsvalgt og verneombud i en av de intervjuede casene, et busselskap, forteller også om en stressende arbeidshverdag. Flåtestyring var påkrevd for å delta i anbudskonkurransen om busstilbudet.
Tidsplanene er dertil svært strikte. Forsinkelser medfører bøter. Arbeidstakerne opplever høye stressnivå. Skulder- og nakkesmerter har bredt om seg og sykefraværet har økt.
Ordningen med anbud har med andre gjort at en tredjepart uten arbeidsgiveransvar sterkt har påvirket hvordan bussjåførenes arbeidshverdag vil fortone seg. Rommet for individuelle behov er trangt. Personlige gjøremål, som toalettbesøk eller en kopp kaffe, er det sjelden anledning til mellom rutene på grunn av forsinkelser som må hentes inn.
|
«Det er nærmest snakk om en førerløs buss, der sjåføren blir en brikke i et nådeløst tids- og budsjettspill»
Hovedverneombud i busselskap
|
Også i renholdsbransjen har man erfaringer med at kunder gjennom anbud legger press på arbeidsbetingelsene, ifølge en tidligere Fafo-rapport[5]. Informanter i denne sektoren peker i tillegg på at tidsplanene forutsetter optimale transportetapper mellom arbeidsstasjonene. Dersom for eksempel trafikken ikke flyter perfekt, vil forsinkelser oppstå av seg selv og hele tidsskjemaet forskyves.
Det offentlige intet unntak
Også i offentlig virksomhet uten anbudskrav kan ny teknologi og effektivisering føre til en mer intensiv og tidsstyrt hverdag. Den såkalte stoppeklokka-debatten har nok mange friskt i minne.
To tillitsvalgte i kommunesektoren hadde følgende å si om innføringen av håndholdte datamaskiner.
|
«De som jobber ute hos pasientene, erfarer ofte at tiden som er satt av er for knapp. Må ha flere pasienter nå enn tidligere. Innføringen av PDA skulle gi en optimaliserings- og effektivitetsgevinst, noe som medførte at alle fikk flere pasienter inn på ruta si.»
Hovedtillitsvalgt i hjemmebaserte tjenester
«Med PDAen er alt så styrt etter klokka. PDAen har ført til frustrasjon både når det gjelder tidsbruk og tekniske problemer. Det tekniske er det bygd opp gode rutiner for. Får hjelp når man ber om det. Men forståelsen for tiden er det vanskelig å gjøre noe med.»
Verneombud, hjemmebaserte tjenester
|
Informantene i hjemmetjenesten forteller at det sjelden blir tid til lunsjpause og at tidsmålingen er en kilde til stress. Ledelsen skal heller ikke være villig til å justere systemet for ansatte som trenger tilrettelegging. Sykefraværet har steget.
Noen setter grenser
En fjerdedel av utvalget opplever bruken av flåtestyring som krenkende. I de individuelle intervjuene er konkrete historier om at ansatte har følt seg personlig krenket riktignok få, men ett eksempel fant man i to virksomheter innenfor elektromontasje.
Her har de ansatte gode forhandlingskort og har klart å begrense overvåkning. Flere ansatte skal nemlig ha sluttet på grunn av at de følte seg overvåket av ledelsen gjennom bruk av feltteknologi.
|
«De yngre slutter lettere og finner seg en ny jobb. Vi har hatt eksempler på at unge har sluttet fordi de har vært misfornøyde med arbeidsgiveres overvåking. Det er vanskelig å rekruttere nye – dette er noe arbeidsgiver er fullt klar over og tar innover seg.»
Om hendelsen i Avfallsservice:
«Vi kommer ikke til å godta noe slikt. Da blir det kollektiv oppsigelse fra alle elektrikerne dersom det skulle skje. Det er vanskelig å rekruttere elektrikere.»
Tillitsvalgt, elektromontasje
|
Ingen lekkasjefrykt
At opplysninger om hver enkelt ansatt skal kunne komme på avveie utenfor arbeidsplassen synes å vekke liten bekymring blant norske arbeidstakere. Ifølge spørreundersøkelsen fra 2010 har arbeidstakere stor tillit til regelverket for personvern og til at arbeidsgiver følger gjeldende regler for behandling av disse opplysningene. Kun 9 prosent framviser bekymring for dette.
|
|
Mona Bråten og Tommy Tranvik:
Oppdragsgiver: LO
|
Følgende rapport fra 2010 kan også være nyttig lesning.
|
|
Mona Bråten:
Oppdragsgiver: LO
|
Noter
1 Gallie 2007
2 Jf. Lyon 2001; McCahill & Norris 2002; Thompson 2003
3 Kummen 2008
4 NOA 2007
5 Trygstad et al. 2011
Se opplenkede artikkel (Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted) for en fullstendig liste over referanselitteraturen